Til Morigels hovedside

MENY

Teori

E-post til Morigel
Click for menu in english
Onsdagsmanifestet

Onsdagsmanifestet ble presentert 09.02.04. på Forum på laiv.org. Forfatter var Arvid Falch og Erling Rognli - to stykker som Arman ofte har diskutert ganske heftig med med.

For meg var Onsdagsmanifestet en befriende 'back to the roots'-opplevelse. Manifestet la vekt på leken, gleden og opplevelsen, tre viktige ting mht. live for min del. Jeg hadde nok skrevet under, hvis det da ikke var for at jeg (som vanlig) hadde kommentarer. Manifestet har en del likhetstrekk med Egil Moe's Brosme 9.9 kg.

Hele diskusjonen slik den framkom på Forum på laiv.org


ONSDAGSMANIFESTET

-Opprop om voksen rollelek

1. Laiv er voksen rollelek. Trangen til å laive er identisk med trangen til å leke.
Levende rollespill er et misvisende navn på fenomenet laiv. Laiv er rollelek i voksen form.

2. Laiven er sitt eget mål, formidling av budskap som primærmål er forbudt.
Tilfredsstillelsen av trangen til å leke skal være en laivs fremste mål. Å bruke laiven for å overbringe eller problematisere et budskap er pedagogisk og skammelig. Lek er ikke kunst.

3. Laiv skal alltid skje ved konsensus, aldri ved direktiv.
Under laiven oppstår alltid et konsensus blant de lekende. Med konsensus forstås den dynamiske enighet mellom de lekende om hva laiven er. Denne enigheten er uuttalt og udemokratisk og er konstant under utfordring av seg selv.

4. Når Konsensus etableres, i laivens tidlige fase, er det skjørt og lettformet. Denne fasen skal respekteres og gis tid og ro, slik at Konsensus etableres mest mulig fritt.
Eksperimentering og løse rolletolkninger i stadig endring skal aksepteres i denne fasen. Voldsomt, intenst eller brautende spill, ankomster og avganger er forbudt, da dette kan gi enkeltlekende overdrevent stor innflytelse over dannelsen av Konsensus.

5. Arrangørenes utgangspunkt skal være premissgivende for etablering av Konsensus, men dersom de lekende ønsker det har de retten, muligheten og makten til å gå på tvers av dette.
Arrangørene eier ikke leken. Deres arbeid bør respekteres, men dersom det ikke holder mål har de lekende muligheten til å gjøre laiven interessant likevel ved å bryte med arrangørenes premisser. De lekende må gjøre dette som en organisk helhet som står inne for sine valg og handlinger.

6. Med unntak av praktiske forhold har arrangørene intet ansvar for laivens kvalitet, dette ansvaret påhviler Konsensus.
Da Konsensus tilkjennes retten til å forme laiven bærer de også ansvaret for at laiven blir interessant som noe mer enn en telttur. Frihet medfører ansvar.

7. Alle lekende skal være vitale, laiven skal være en organisk helhet.
Ingen skal holdes utenfor leken. Alle må ha mulighet til å delta i laiven på en naturlig og meningsfylt måte. Ingen deltaker skal kunne fjernes uten at laiven som helhet blir reelt skadelidende. Ingen skal måtte leke alene; isolasjon skal alltid være direkte selvvalgt.

8. Arrangørene kan legge opp incentiver til handling, men disse skal aldri være vitale på linje med en rolle. Ingen har forpliktelse til å leke ut et slikt incentiv.
Handlingsincentiver er til for å stimulere laiven. Som virkemidler og abstrakte strukturer kan de ikke tilkjennes verdi på linje med en lekende deltager.

9. Laiven avsluttes ved Konsensus, med hensyn til praktiske rammer.
Det er Konsensus som har ansvar for å avslutte leken. Arrangørene kan ikke vite når laiven er over, da disse selv ikke er lekende. Dog må man ta hensyn til praktiske krav og virkelighetens tidsrammer. Dersom Konsensus ikke er seg sitt ansvar bevisst og avslutter laiven i rimelig tid kan arrangørene begynne å rydde.

Oslo, 30. november 2003
Arvid Falch og Erling Rognli


Mine kommentarer til Onsdagsmanifestet, publisert på Forum på laiv.org:

Exultate
I utgangspunktet er dette et glimrende manifest! Jeg kan uten videre slutte meg til de idéene jeg opplever som grunnleggende og jeg kan også med stolthet si at jeg har livet etter manifestet i årevis! Slik jeg ser det er dette det av etterhvert mange live-manifest som oppsummerer det jeg selv har syslet med tanken om å presentere som et slags manifest: Den Gamle Skole. Uten tvil var det de idéer som Onsdagsmanifestet framlegger som var drivende for meg og det miljøet jeg var en del av da jeg begynte å live første gang (på tampen av åtti-tallet). Slik sett er dette gammelt nytt, men godt nytt!

I forhold til andre manifesters språkbruk er dessuten Onsdagmanifestet befriende upretensiøst og deilig enkelt! Lek er det vi driver med, lekere er det vi er. (punktum)

Det er et bevis på manifestets fortreffelighet at forsøk på å innskrenke dets relevans ved å båssette det i andre manifesters synsvinkler faktisk ikke er mulig. Immersjonisme og dogmer er ikke relevante begreper i det perspektiv Onsdagsmanifestet presenterer, annet enn som betegnelser på hva andre driver med eller som en omtrentlig anvisning av hvordan enkelte velger å leke. Onsdagsmanifestet hever seg over disse og gjør livere som forholder seg til andre manifester til én av mange grupper som velger å møtes og lekes. Onsdagsmanifestet blir både det minste felles multiplum, samtidig som det gjør det mulig å formulere en klar holdning til at man liver for leken og opplevelsens skyld uten at man skal måtte rettferdiggjøre dette med kunstneriske eller politiske ambisjoner.

Amen

Post Exultate
Jeg kunne likevel tenke meg å foreslå noen forandringer i manifestet:

(Om pkt. 4.)
Å forby former for lek (spill) som kan bidra til å høyne både lek og opplevelse for alle syns jeg blir for galt. Hvis ikke enkeltlekere våger å gi av seg selv ved å spille sterkt og markert, så mister man noe av det som kan gi andre mer tilbakeholdne lekere muligheten til å realisere sin rolle i leken. Dersom ingen gjør et voldsomt angrep på en øvrighetsperson, så mister øvrighetspersonens livvakter mye av gløden.

Jeg tror at frykten for at enkeltlekere skal få for stor innflytelse på Konsensus er overdreven. Det er verre for leken og Konsensus at det ikke oppstår intense og gjerne voldsomme situasjoner, fordi leken og Konsensus da blir en temmelig laber opplevelse.

Mitt konkrete forslag, setningen om dette forbudet endres til:
Voldsomt, intenst eller brautende spill, ankomster og avganger er viktig for lekens dynamikk, men det er forbudt for enkeltlekende å benytte seg av dette til å skaffe seg overdrevent stor innflytelse over dannelsen av Konsensus.

Til dette svarte Erling:

Forbudet mot ankomster, avganger etc. er ment å gjelde i laivens aller tidligste fase, hvor Konsensus etableres. Ikke hele laiven. Voldsomt spill og slikt fungerer best når det får møte et allerede etablert konsensus.

Mitt gjensvar:

Point taken, og vi er nok enige - nesten. Jeg tror likevel at leken kan ha godt av en spektakulær 'kick off' som både bidrar til å skape stemning, opplevelser og historie. Derfor tror jeg fortsatt det er feil å sette forbud mot slikt.

(Om pkt.9:)
Denne er jeg meget skeptisk til og tror det kan være verdt å se på andre formuleringer. Selv om Arrangørene ikke er lekere per se, så har de ansvaret for lekens forhold til sine omgivelser. Dette alene bør gi dem en eksklusiv rett til å vurdere leken som avsluttet. For å unngå at spennende elementer ved den aktuelle leken/det aktuelle spillet går tapt kan man løse dette enkelt ved å avholde serieliver. Den siste setningen bør endres til å gi Arrangørene rett til å avbryte på et på forhånd nøyaktig eller omtrentlig tidspunkt. Hvis Arrangørene gir klar melding før leken starter om når den må være over, da kan første handling i Konsensus være at man blir enige om å avslutte da.

Når dette er sagt, så regner jeg med at man har med dette punktet for å unngå at leken preges av at man nærmer seg slutten. Jeg tror det er vanskelig å unngå at lekere lar seg påvirke av at tiden da man kan leke er over. Framfor å la noen late som om de ikke bryr seg om det, mens andre åpenlyst eller i hemmelighet spiller i forhold til et antatt avslutningstidspunkt, er det bedre at alle på forhånd VET når ting skal ta slutt.

Til dette svarte Erling:

Arrangørene har rett til å avslutte det ved laiven som angår omverdnen når dette er påkrevet grunnet omverdnens krav, altså ved å begynne å rydde. Dersom de lekende ønsker å fortsette leken selv om opprydning har begynt kan ingen nekte dem dette.

Mitt gjensvar:

Er uenig i dette. En del av Konsensus medfører også et felles ansvar - ansvar for opprydding og klare avslutninger som gjør at alle er enige om at leken nå er over. Vi kan ikke la grensene mellom live og virkelighet være så flytende at de forkludrer begge deler - hvis noen av spillerne forblir i livens virkelighet, mens andre forlater den og begynner å rydd og avslutter leken ødelegger dette spill og opplevelse for begge. Tilbake til mitt forslag som jeg nå utvider litt:
Start- og slutt-tidspunkt er det første man blir enige om som en del av konsensus.


Mot slutten av diskusjonen hadde jeg denne kommentaren til manifestet:
Ethvert 'live-manifest' mener jeg må ses som uttrykk for enkeltpersoner eller gruppes presentasjon av hva de har som rettesnor når de lager en live, mao. ulike arrangørers ståsted. Riktignok gir også mange manifester rettesnorer for selve det individuelle spillet, og igjen er det snakk om at manifestet i hovedsak presenterer forfatternes og evt. signatørers rettesnorer.

Først når slike rettesnorer kommer i dramatisk konflikt med hverandre (f.eks. en immersjonistisk spillestil lager konflikter i en live basert på Onsdagsmanifestet), først da er det behov for å diskutere den ene mot den andre og finne ut om et prinsipp må vike for et annet. I realiteten vil de færreste live-manifester komme i dramatisk konflikt med hverandre dersom de 'anvendes' på samme live.

På denne måten får ethvert rimelig gjennomtenkt manifest (som f.eks. Onsdagsmanifestet) en ledende rolle for de som velger å følge det, mens andre som enten forholder seg fritt eller som 'bekjenner' seg til et annet manifest kan gjøre som de vil innenfor sine rammer/motivasjoner. Forbud/påbud i et manifest gjelder kun for de som uttalt velger å si at de følger det - andre kan overse disse forbud/påbud, med mindre de samme forbud/påbud legges inn i liven, da må de etterleves.

Intet manifest kan noen gang gjøre seg særlig forhåpninger om å dominere live-verdenen, og takk og pris for det!

Tilbake til toppen.

Arman