|
OnsdagsmanifestetOnsdagsmanifestet ble presentert 09.02.04. på Forum på laiv.org. Forfatter var Arvid Falch og Erling Rognli - to stykker som Arman ofte har diskutert ganske heftig med med. For meg var Onsdagsmanifestet en befriende 'back to the roots'-opplevelse. Manifestet la vekt på leken, gleden og opplevelsen, tre viktige ting mht. live for min del. Jeg hadde nok skrevet under, hvis det da ikke var for at jeg (som vanlig) hadde kommentarer. Manifestet har en del likhetstrekk med Egil Moe's Brosme 9.9 kg. Hele diskusjonen slik den framkom på Forum på laiv.org ONSDAGSMANIFESTET-Opprop om voksen rollelek 1. Laiv er voksen rollelek. Trangen til å laive er identisk med trangen til å leke. 2. Laiven er sitt eget mål, formidling av budskap som primærmål er forbudt. 3. Laiv skal alltid skje ved konsensus, aldri ved direktiv. 4. Når Konsensus etableres, i laivens tidlige fase, er det skjørt og lettformet. Denne fasen skal respekteres og gis tid og ro, slik at Konsensus etableres mest mulig fritt. 5. Arrangørenes utgangspunkt skal være premissgivende for etablering av Konsensus, men dersom de lekende ønsker det har de retten, muligheten og makten til å gå på tvers av dette. 6. Med unntak av praktiske forhold har arrangørene intet ansvar for laivens kvalitet, dette ansvaret påhviler Konsensus. 7. Alle lekende skal være vitale, laiven skal være en organisk helhet. 8. Arrangørene kan legge opp incentiver til handling, men disse skal aldri være vitale på linje med en rolle. Ingen har forpliktelse til å leke ut et slikt incentiv. 9. Laiven avsluttes ved Konsensus, med hensyn til praktiske rammer. Oslo, 30. november 2003 Mine kommentarer til Onsdagsmanifestet, publisert på Forum på laiv.org:Exultate I forhold til andre manifesters språkbruk er dessuten Onsdagmanifestet befriende upretensiøst og deilig enkelt! Lek er det vi driver med, lekere er det vi er. (punktum) Det er et bevis på manifestets fortreffelighet at forsøk på å innskrenke dets relevans ved å båssette det i andre manifesters synsvinkler faktisk ikke er mulig. Immersjonisme og dogmer er ikke relevante begreper i det perspektiv Onsdagsmanifestet presenterer, annet enn som betegnelser på hva andre driver med eller som en omtrentlig anvisning av hvordan enkelte velger å leke. Onsdagsmanifestet hever seg over disse og gjør livere som forholder seg til andre manifester til én av mange grupper som velger å møtes og lekes. Onsdagsmanifestet blir både det minste felles multiplum, samtidig som det gjør det mulig å formulere en klar holdning til at man liver for leken og opplevelsens skyld uten at man skal måtte rettferdiggjøre dette med kunstneriske eller politiske ambisjoner. Amen Post Exultate (Om pkt. 4.) Jeg tror at frykten for at enkeltlekere skal få for stor innflytelse på Konsensus er overdreven. Det er verre for leken og Konsensus at det ikke oppstår intense og gjerne voldsomme situasjoner, fordi leken og Konsensus da blir en temmelig laber opplevelse. Mitt konkrete forslag, setningen om dette forbudet endres til: Til dette svarte Erling: Forbudet mot ankomster, avganger etc. er ment å gjelde i laivens aller tidligste fase, hvor Konsensus etableres. Ikke hele laiven. Voldsomt spill og slikt fungerer best når det får møte et allerede etablert konsensus. Mitt gjensvar: Point taken, og vi er nok enige - nesten. Jeg tror likevel at leken kan ha godt av en spektakulær 'kick off' som både bidrar til å skape stemning, opplevelser og historie. Derfor tror jeg fortsatt det er feil å sette forbud mot slikt. (Om pkt.9:) Når dette er sagt, så regner jeg med at man har med dette punktet for å unngå at leken preges av at man nærmer seg slutten. Jeg tror det er vanskelig å unngå at lekere lar seg påvirke av at tiden da man kan leke er over. Framfor å la noen late som om de ikke bryr seg om det, mens andre åpenlyst eller i hemmelighet spiller i forhold til et antatt avslutningstidspunkt, er det bedre at alle på forhånd VET når ting skal ta slutt. Til dette svarte Erling: Arrangørene har rett til å avslutte det ved laiven som angår omverdnen når dette er påkrevet grunnet omverdnens krav, altså ved å begynne å rydde. Dersom de lekende ønsker å fortsette leken selv om opprydning har begynt kan ingen nekte dem dette. Mitt gjensvar: Er uenig i dette. En del av Konsensus medfører også et felles ansvar - ansvar for opprydding og klare avslutninger som gjør at alle er enige om at leken nå er over. Vi kan ikke la grensene mellom live og virkelighet være så flytende at de forkludrer begge deler - hvis noen av spillerne forblir i livens virkelighet, mens andre forlater den og begynner å rydd og avslutter leken ødelegger dette spill og opplevelse for begge. Tilbake til mitt forslag som jeg nå utvider litt: Mot slutten av diskusjonen hadde jeg denne kommentaren til manifestet: Først når slike rettesnorer kommer i dramatisk konflikt med hverandre (f.eks. en immersjonistisk spillestil lager konflikter i en live basert på Onsdagsmanifestet), først da er det behov for å diskutere den ene mot den andre og finne ut om et prinsipp må vike for et annet. I realiteten vil de færreste live-manifester komme i dramatisk konflikt med hverandre dersom de 'anvendes' på samme live. På denne måten får ethvert rimelig gjennomtenkt manifest (som f.eks. Onsdagsmanifestet) en ledende rolle for de som velger å følge det, mens andre som enten forholder seg fritt eller som 'bekjenner' seg til et annet manifest kan gjøre som de vil innenfor sine rammer/motivasjoner. Forbud/påbud i et manifest gjelder kun for de som uttalt velger å si at de følger det - andre kan overse disse forbud/påbud, med mindre de samme forbud/påbud legges inn i liven, da må de etterleves. Intet manifest kan noen gang gjøre seg særlig forhåpninger om å dominere live-verdenen, og takk og pris for det! Tilbake til toppen.
|