Live i framtida?

Hvor går live som fenomen i framtida?

Etter ca. femten år med live i Norge er det kanskje på tide å vende blikket litt mer framover? Det som er helt sikkert er at live ikke lenger er et bittelite subkulturellt fenomen. Hvis man nå prøver å fortelle folk hva man driver med, så kjenner ganske mange etter hvert noen som har livet, og de har en viss formening om hva det dreier seg om. Selvsagt, denne formeningen er kanskje ikke spesielt korrekt, verken for livere som ser på seg selv som avantgardistiske kunstnere eller de som ser på seg selv som 'spesielle' ungdommer. Likevel, mange har hørt om oss, og mange vet hva vi holder på med. Om ikke annet så har de registrert de få referansene til live som har vært gjort i media og i tegneserier som Nemi.

- Hva så, hvor går så dette fenomenet nå?

Jeg har stort sett valgt å bruke begrepet 'fenomen' om live, ikke kunst, teater, underholdningsform eller lek. Siden live-miljøet ikke har maktet å komme fram til noen enhetlig oppfatning av hva det vi driver med skal kalles (bortsett fra live/laiv), så er det lite klokt å bruke noe annet enn 'fenomen' om man forsøker å se på hele bildet - slik jeg gjør nå.

Hvis man skal se på hvor live som fenomen går hen, så er det to mulige perspektiver; Et perspektiv går ut på å se på live som et medium - eller for å gjøre det litt lettere å forstå; en form for (masse)media. Dette perspektivet tar ikke hensyn til innholdet i live, men til metodikken og framgangsmåtene. Sett på denne måten er live et ganske interessant medium. Mens utviklingen i (masse)media de siste tretti til førti åra har hatt en ganske sterk teknologisk komponent, så er live et medium som ikke er basert på teknologiske nyvinninger, snarere noe i nærheten av en slags anti-teknologisme. Live er født på dugnads-, gjør-det-selv- og lær-mens-du-gjør-grunn. Man har hatt en slags visjon om ulike ting og søkt å virkeliggjøre disse med egne ferdigheter, framfor en eller annen ny dings. Denne holdningen til teknologi gjør at live er noe ganske spesielt, fordi det er en måte å ta vare på og videreføre en ikke-teknologisk tilnærming til lek og andre aktiviteter.

Utvikling av live som medium har stort sett fulgt en sti som har løpt parallelt med de kunnskaper og ferdigheter som livere selv har hatt. Noen har lært seg å lage latex-sverd, noen har lært seg å sy, noen har funnet ut hvordan man impregnerer bomull osv. osv. Livere har også kommet til som har behersket kommunikasjonsteori, historie, sosiologi og teatervitenskap. Alle har de tilført live noe og sørget for at mediet har fått uhorvelig mange bein å stå på og en en blomstrende teoretisk og praktisk utvikling.

- Hvor kan dette mediet utvikle seg videre?

Jeg tror live kan komme til å bli mer teknologisk avansert, med forsterkede uttrykk takket være kreativ og gjennomtenkt bruk av teknologiske virkemidler. Live kan bli en lekegrind for eksperimentering med lyd-, lys- og (etter hvert) lukteffekter som kan forsterke de ting man ønsker å gi av opplevelser og inntrykk. Dette tror jeg vil skje i takt med at live blir 'oppdaget' av mennesker som både behersker den slags teknologi OG som har ressursene til å ta teknologien i bruk for å bidra med dette.

- Inn i vitenskapen?

Videre tror jeg mediet kan komme til å utvikle seg til å bli et redskap i forskjellige vitenskaper, kanskje først og fremst sosiologiske. Live er per i dag en viderutvikling av eksisterende metoder innenfor fag som psykologi, sosiologi og pedagogikk. I den perioden som live nå har vært gjennom har alle disse fagområdene på ulikt vis blitt gjort oppmerksomme på at de relativt enkle og ganske kortvarige rollespill som de har brukt kan utvikles videre mht. fordypet innhold i roller og omgivelser. Jeg regner med at live vil bli brukt (om enn med litt justerte begrepsverk) innenfor alle de fagene jeg har nevnt, men i tillegg også innenfor sosialantropologi, mediefag, psykoterapi, medisinsk forskning osv. Dersom dagens livemiljø skal kunne ta del i dette og til og med ha noe å bidra med, så er det riktig å øke seriøsiteten i det vi holder på med, slik at vitenskapelige miljøer kan komme til å ta oss på alvor.

Ett av fagområdene som allerede har begynt å utvikle en tradisjon for bruk av live, eller i det minste en slags semi-live, som metode og læringsverktøy er historie-/arkeologimiljøet. Begrepene 'levende historie' og 're-enactment' (som foreløpig mangler et godt norsk erstatningsbegrep) er begge ting som har fått en ekstra vitamininnsprøytning som en følge av at mange sk. livere har engasjert seg i dem og blitt aktører i ulike former. For Norge sin del gjelder dette foreløpig mest middelaldergrupper, men jeg tror det kun er et tidsspørsmål før livere får øynene opp for andre historiske epoker, både med norsk innfallsvinkel og med 'annetstedsfra' innfallsvinkel. Her har alt livere bidratt med et meget høyt faglig nivå kombinert med en seriøsitet som virkelig har fått mange faghistoriske miljøer til å legger merke til dem.

- Kommersiell utvikling?

Kommersiell utvikling av live er kanskje den veien jeg ser som mest kronglete for øyeblikket. Årsaken ligger delvis i live-miljøets overveiende skeptiske holdning til alt som lukter av kommersialisme og delvis i mangelen på vellykte kommersielle prosjekter tuftet på live som medium. De forsøk som har vært gjort på å tjene penger på live, eller i det minste til å tjene til livets opphold v.hj.a. live har ikke vært uforbeholdent suksessrike. Men jeg tror ikke dette betyr at det ikke er mulig å tenke seg at fenomenet live kan benyttes kommersielt. Det gjelder bare å finne en live-form som gjør dette mulig og å finne måter å promotere det på som når ut til en stor nok gruppe. Kommersiell live handler om økonomiske ressurser og samarbeid med eksisterende aktører i underholdningsbransjen. Live som medium for underholdning er etter min mening en del av framtida for mediet.

- Fra Garasje til MTV?

En sammenligning av live og populærmusikk kan kanskje forklare hvorfor live både bør utvikle seg i en selvstendig ikke-kommersiell retning og i en kommersiell retning: Dagens populærmusikk står på et fundament av subkulturer som gradvis har funnet veien til et større publikum. Veien til det 'større publikumet' har gått via masseproduksjon og kommersialisering av ting som blues, jazz, rock, punk, soul, hiphop osv. osv. Men alle forskjellige genre innenfor populærmusikken har beholdt en sterk komponent av kunstnerisk integritet på tross av eller på grunn av kommersielle tvillinger. På tross av påstander om det motsatte, så vil jeg si at jevnt over har alle grupper og artister som har tatt steget fra garasjen til MTV overlevd mht. kvalitet og 'tyngde' i sitt kunstneriske uttrykk. Samtidig blomstrer fortsatt populærmusikkens undergrunnsmiljø og fortsetter med å tilføre mediet nye former. Mange av dagens dyktige og kreative livere vil uten tvil også beholde sine kvaliteter om det de driver med skulle få en kommersiell komponent. Faktisk kan en kommersiell suksess for live bidra til en kvalitetsheving fordi man kan få tilgang til ressurser (les: PÆNG) som man pr. i dag ikke har.

- Formidling, undervisning, skolen?

Live som medium for formidling er kanskje noe som går hånd i hånd med kommersiell utvikling eller evt. utvikling som 'vitenskapelig metode'. Likevel er dette en separat retning, fordi vi også må se på hvordan mlive kan brukes til formidling innenfor grunnskolen og andre undervisnings-'sfærer'. Grunnskole-miljøet HAR fått øynene opp for live, men det mangler fortsatt mye arbeid på å utvikle løsninger som kan tas i bruk av skolen. Livemiljøet har uten tvil mye å bidra med her, ettersom det er gjort mye teoretisering i miljøet om hvordan man kan bruke live som medium for å framføre budskap eller fortelle historier. En av moderne pedagogikks fremste 'buzzwords' er 'learning by doing' - vilke bedre måter å gjøre på finnes det enn gjennomtenkte live-opplegg?

Live som medium har mao. en lys framtid og det er kun opp til miljøet selv vilken retning man vil gå, og så lenge live-miljøet makter å ta vare på sitt potensiale i de ulike retningene så spår jeg en fin utvikling for mediet. Potensialet som må tas vare på er variasjonen og utvekslingen av idéer innenfor miljøet.

- Fra fantasy til mangfold.

Det andre perspektivet for live sin framtid er å se på vilke litterære eller filmatiske genre som pr. i dag er representert i live. Dessverre (vil noen mene) befinner en klar overvekt av alle liver - både i Norge og utlandet - innenfor den Tolkienske fantasy-tradisjon. Det er de middelalderske fantasiene som dominerer bildet, både om man står på innsida og om man ser på det hele utenfra. Livere har en tendens til å tro at "alle" har lest Ringenes Herre. Det er nok riktig at mange HAR lest disse bøkene eller sett filmene, men det er en feil å tro at Tolkien-sporet er live sin framtid. Det vil fortsatt være en kjerne av tolkienister og gothere i livemiljøet som ser på dette som en nærmest guddommelig sti, som resten av verden omsider har fått øynene opp for. Jeg tror de tre filmene som vi nettopp er ferdige med ikke er fantasy sitt gjennombrudd, men at det er kulminasjonen av en trend og herfra går det kun en vei; nedover. Hvis ikke vi gjør noe med det.

Fantasy-genren vil nok fortsatt utgjøre ryggraden i live, men den må suppleres med liver i andre (eventyr-)genre. Spredte forsøk har vært gjort på framtidsliver, på western-liver, på swashbuckling-liver, på 'antikken'-liver, på 'åttitalls'-liver osv. Jeg tror vi gjør klokt i å ta vare på og bygge videre på eksperimenter innenfor disse og andre genre fordi vi på den måten kan gjøre live til et medium for folk med andre litterære og filmatiske interesser enn sverd og sauseri.

- Samfunnskritikk, filosofi, kunst.

Det finnes også en retning innenfor live-miljøet som ønsker å bruke live som et medium for samfunnskritiske eller filosofisk anlagte kunstuttrykk. Selv om 'mainstream'-livere (som undertegnede) kan heve øyenbrynene over påfunn disse kommer med, så mener jeg man ikke skal kutte forbindelser eller 'fryse ut' slike ambisjoner. De tilfører live en friere innfallsvinkel til hvordan vi bruker dette mediet, og de står ofte for de mest spennende 'tekniske' eksperimenter mht. metoder og framgangsmåter. Selv om vi kan mislike eller kanskje ikke forstå innholdet, så vil det være interessant og nyttig å lære av live-kunstneres påfunn.

- Tilbakeblikk.

Til slutt skal jeg kaste et lite blikk bakover - forbi live sin spede begynnelse i Norge på tampen av åttitallet for å peke litt på hvor live kommer fra. Mennesker har alltid likt å kle seg ut og 'pille' for hverandre. Teater har røtter tilbake til religiøse ritualer og til fortellerkunsten. Gradvis opplevde teaterfolk en egenverdi i det å opptre og man begynte å opptre for hverandre. Parallelt begynte borgerskapet å kle seg ut, mens 'the common man' begynte å feire sine karneval ute i gatene. Inn i den teknologiske tidsalder overlevde disse "gammelmodige" utslagene av menneskers lekelyst, og ble videreutviklet. Live er den yngste spiren på dette treet. En annen utvikling som førte oss fram dit vi er var bruken av rollespill innenfor sosiologi og i millitære sammenhenger. Sammenføyningen av disse to tingene ga oss 'skogslivene' som lever den dag i dag. Teknologiutviklingen ga oss datamaskinen, som ga oss dataspillet. Ønsket om å oppleve det man så på flimrende skjermer i virkeligheten ble også en del av det fundamentet som live ble utviklet på. Likeså brett- og rollespill med til dels milltiært opphav som var en mer sosial variant av dataspillene, men ofte med samme prosaiske innhold.

En videreutvikling av live er dermed ikke 'nybrottsarbeid' med videre vandring langs oppgåtte stier. Troen på live som et helt særegen og autonomt utviklet medium er feil; Vi står på skuldrene til mange slags tradisjoner og vi har mye å tjene på å forholde oss til alle disse tradisjonene.

Artikkelen finnes også i engelsk versjon