Hegra Festning

Ved Stjørdal, ca. 3 mil nordøst for Trondheim ligger Hegra Festning, et sted som tidlig pekte seg ut som potensielt live-sted. Et par ganger var vi der, men siden har stedet ligget ubrukt...

Tidlig på 90-tallet begynte det trønderske livemiljøet å leve. Det første man måtte ha var et sted å holde på. På den tiden var miljøet mye preget av bordrollespill og inspirasjon derfra. Borger og festninger var mao. drømmelokasjonene. At brødrene Moe en gang i 1982 besøkte nå sagnomsuste Treasure Trap i Peckforton Castle var nok også med og gjorde sitt til at man lette etter slike.

Lokalkunnskap om Trøndelag slo til, og man fant denne Festningen. Hegra Festning har en ganske nær historie i forbindelse med IIVK. I over en måned holdt et førtitalls norske soldater stand her mot tyske styrker tidlig i 1940. Festningen var meget strategisk, fordi kanoner plassert der ville gjøre bruk av nærliggende Værnes Flyplass vanskelig. Dermed satte tyskerne mye innsats inn på å ta Festningen og lyktes til slutt. De norske tapene var ikke veldig store, men denne nære historien har gjort sitt til at Hegra Festning ikke umiddelbart var tilgjengelig for live.

Selve anlegget består av et par-tre lengre tunneler i berget, som er forbundet med mindre tunneler. Det er også flere åpne rom som ble brukt til messe, oppholdsrom og kontorer, alt inne i fjellet. Rundt hele festningen løper ei ca. 2,5 meter dyp skyttergrav med rester av maskingeværstillinger. Normalt står alt åpent og tilgjengelig. Tunnelene er også utstyrt med elektrisk lys, selv om dette kanskje ikke akkurat er live-relevant. Det ligger også en eldre Festning noen hundre meter unna hovedanlegget, men denne er langt mer forfallen og lite brukbar til spesielt mye.

Den første liven avholdt her kjenner jeg lite til, men så vidt jeg vet brukte man hele anlegget og gjennomførte et ganske typisk 'wilderness- & dungeon-scenario' med løping & slåssing både innen- og utendørs.

Det andre spillet der oppe var planlagt på samme måte, og siden jeg var involvert i dette kjenner jeg mer til det. Rammen rundt spillet var en handlesmann på vei langs ei lite brukt ferdselsåre fordi han hadde ulovlige eller spesielt dyre varer. Han hadde med seg vakter og andre hjelpere, og langs ruta som var lagt opp for dem kom de til å møte på en del uhumskheter. Men så grep MYNDIGHETENE inn...

Under forberedelsene til spillet sto en gjeng med kappekledte gutter med sverd og pels og ventet forventningsfult på spillstart ved anleggets parkeringsplass. Da dukket oppsynsmannen opp. Han hadde ikke hørt noe om dette og var ikke innstilt på å slippe oss opp i Festningen. Dette var i kirkebrenningenes og Grevens tid, så han var nok litt skeptiks og spurte; "Dokk e itj sattanista eiller nå sånt væl?". Vi forsikret leende at det var vi ikke men det nyttet ikke. Bortvisning fra Festningen ble resultatet og vi forflyttet oss ned i skogen ca. 500 meter unna og styrte klar av anlegget.

Med modifikasjoner ble spillet gjennomført her. For de flestes del var dette en skikkelig øyeåpner mht. en detalj som ble ansett som et ganske lite problem når vi satt i varme kjellerstuer og spilte AD&D - Mørket. Nøyaktig hvor mørkt det er om natta når du har absolutt ingen lyskilder og det er overskyet fikk vi virkelig lære under løpene i myrene ved Hegra. I ettertid fortalt flere at de hadde ligget sammenrullet i lyngen, mens folk sto mindre enn en meter unna og 'lette' etter dem. Det var mørkt - stappmørkt! Nyttig lærdom som preger liver den dag i dag.

Utover dette gav denne skirmishen i skogen ved Hegra Festning oss blod på tann. Etter dette ble det arrangert liver ute i terrenget (i Bymarka) og i andre skogsområder hvor mørke og det å utnytte dette ble flittig brukt.

Livmiljøet i byen har siden brukt Hegra Festning kun én gang, til liven Gullhornet. Denne ble arrangert innenfor rammen av 1030-TRLK og da hadde vi på forhånd fått tillatelse av millitære myndigheter (som bestyrte Hegra Festning) til å bruke området. Denne tillatelsen trenger nok en eller annen slags fornying om det skulle være aktuelt å bruke Festningen igjen, men det burde være mulig å få til dét.

Under liven hvor vi ble avvist var det med et par minnerverdige våpen; Kjempeklubba og Sausagecleaveren. Begge deler var overdimensjonerte våpen (hhv. en 'hammer' og et sverd) som ble brukt av to 'kjemper' som følget møtte på veien. Ja, det var vanskelig å ta et sverd på 2,5 meter med en klingebredde på 40 cm. alvorlig...

Avvisningen fra Hegra og møtet med Oppsynsmannen fikk forøvrig et litt ubehagelig etterspill: En av deltagerne hadde lånt sin fars bil. Oppsynsmannen hadde tydeligvis skrevet ned bilnumre for det som skjedde var dette: Oppsynsmannen rapporterte det som hadde hendt til lensmannen i Hegra. Denne ringte i sin tur til Overvåkningspolitiets avdeling i Trondheim. Disse fulgte opp saken med å ringe til eieren av denne bilen - altså far til en av deltagerne. Denne faren fikk da en telefon på jobben som lurte på hva han drev med oppe på Hegra ikledt svart kappe mens han svingte rundt med sverd med okkulte symboler på. Mannen (faren til en av deltagerne) var på den tiden kontorsjef i en avdeling i Trondheim kommune... Etter dette har forhåndskontakt med politi og lensmann (heldigvis) vært normen.

Bruken av Hegra Festning lærte oss et par viktige lekser: Det er mørkt i skogen når det er natt, og - ikke minst viktig - ta kontakt med politi og lensmann og vær åpne med det vi holder på med! Dessverre ble ikke Hegra brukt mer enn én gang etter dette, men jeg tror ikke det skulle bydd på problemer å ta opp igjen bruken av stedet. Det er en del turisttrafikk der, spesielt om sommeren, men utenfor den verste sesongen for tureister burde Hegra kunne gi en fantastisk ramme til de fleste liver.