Gatecrashers

Gatecrashers var det første innendørs-spillet i Trondheim. Spillet foregikk 16.02.91. på Bakke Bydelshus og ble arrangert av bla. Egil Moe og Øyvind Moe.

Denne artikkelen sto på trykk i 1030s Nyhetsbrev nr. 1-1991. Forfatter: Egil Moe. I tillegg til at det berettes om hendelsesforløpet så forteller også teksten sitt om at utfordringer i 1991 var mye de samme som i 2004.

Gatecrashers

-sett fra arrangørenes side

Om forberedelsene

Det virker som om de påmeldte ikke har gått igjennom informasjonene godt nok. På de fleste rollebeskrivelsene sto det uttrykkelig at vi ville ha en utdypet rolle i retur. Vi mottok kun én slik.

Kun et fåtall betalte i tide, noe som gjør arrangørenes arbeid frustrerende; "Kommer folk? Gidder vi å gjøre mer hvis vi likevel må avlyse?"... etc. etc. Jeg satt kontinuerlig i telefonen for å få tak i folk, få en ebekreftelse eller et "Nei, jeg kan nok ikke være med, hadde tenkt å ringe deg, men..."

Fire ganger måtte vi skrive om roller, og til slutt kom ikke de som hadde fått utdypet rollene sine for å piffe opp historien. Tre dager før ballet så det ut til at ingen av de påmeldte alvene kom. En av dem kom allikevel, og Tore Svanemsli ringte og spurte om han kunne få være med to dager før. Det ble to alver, noe som var litt vel anonymt. Forhåndsinformasjonen om alvene burde dog ha vært mer spesifikk. "Stjerneprydet" var ikke nok for å få folk til å fundere på hodebåndene.

Om spillingen

Hildes forslag, i hennes kritikk av ballet (artikkel i Hexagon-Nytt? - Morigel anmerkning), om arrangør-roller, har helt klart noe for seg. Det må innrømmes at Øyvind lenge fastholdt at han burde være en usynlig "regissør" som trakk i tråder. Det var min stahet som trakk ham inn i rollen som magiker, en rolle som med fordel kunne vært spilt av en annen. Det hadde vært mye morsommer for alle om Øyvind og jeg hadde vært usynlige, og kongen og trollmannen dermed hadde visst lite om hva som skulle foregå.

(Egil tenker på at to sentrale roller kunne vært rene spiller-roller og ikke en slags SiSer/ILer som de var - Morigel anmerkning)

Når det gjelder ting som ikke er definert, og som deltagerne er usikre på, er jeg av den oppfatning at "gjør du noe, så skjer det noe". Både Håkon (Prins Argothan), Vibeke (alven Fashion) og KIRR (prinsens tjener) var gode eksempler på dette. Få la vel merke til at prins Argothan ba om å få komme opp til kongen for å diskutere en sak som han mente var privat. Kongen hadde tidligere uttalt at "det finnes bare en gud". Siden ingen på forhånd hadde definert de tre kongedømmenes religion, med unntak av at Mimbian hadde en biskop og en ridderorden som sverget troskap til én gud, valgte Håkon å definere Lortvias religion til sin egen RPG-campaign med Langfedrene som guder. Det han gjorde var å tre fram for kongen, og i all fortrolighet forklare kongen at dersom Hans Majestet fortsatte med å fornærme prinsens religiøse overbevisning, og dermed hans folk, ville kongen få et opprør i Lortvia. I Mimbians ustabile indre situasjon og med de krigerske barbarrikene i nord ville dette vært særdeles ugunstig.

Vibeke, bevisst sin sutasjon og rolle, valgte å holde en lav profil og henvende seg diskret til prinsessen personlig for å forsøke å overtale henne til å rømme til alvenes land for ikke å miste sin udødelighet. Sett med mine øyne var jeg sikker på at prinsessen kom til å velge dette(sier kanskje noe om hva du higer etter Egil, udødelighet, tsk tsk - red. anm.). Derfor ble både jeg og Fashion (alven) overrasket over prinsessens valg av ektemake, og Fashion forsøkte med fare for sitt eget liv å overtale prinsessen til å revurdere sitt valg.

Etter at spøken med forbyttingen av roller mellom prinsen og hans tjener var avslørt, drakk KIRR (som spilte denne prinsens tjener - Morigel anmerkning)seg full (SPILTE full) og tørket to ganger glasset sitt på innsiden av biskopens kappe, i forakt for dennes religiøse overbevisning. Med kald forakt gjorde han det samme mot trollmannen, noe som fikk konsekvenser. Prinsen straffet ham med å kappe to fingre av sin tjeners venstre hånd.

Derfor er mitt råd til LRPere slik: Er du usikker på hva du bør gjøre i en gitt situasjon hvor du mangler tilstrekkelig med informasjon som kanskje din PC (tidlig live-slang for rolle - Morigel anmerkning) ville hatt greie på; gjør noe! Samme hva. Dersom du lar være å gjøre noe, får du aldri vite hva du burde gjort. Gjør du noe vil du få en respons.

I forhold til dette mener jeg at Sir Lucan og hans kampfelle Sir Orlando, uansett ikke kunne ha noen peiling på hvor mange de kunne ha fått med seg i et forsøk på å frelse prinsen og barbarene. Alle de andre var, i likhet med dem selv, like uinformerte, og måtte ha handlet utifra et slikt forslags tiltalenhet for hver enkelt. Tenk på hva som kunne ha skjedd dersom ridderne hadde gått med på forslaget. Det hadde blitt spennende! Derfor burde de ha forsøkt en slik plan, også fordi de ikke ville ha visst hva som kom til å skje. Noe ville uansett ha skjedd.

Og da kommer vil til det som jeg mener er det essensielle i LRP; nemlig de psontane innfall og reaksjonene disse framkaller.

Rollespillingen var så som så, men god til tider. Jeg ser dette som et resultat av vår manglende erfaring i å spille på denne måten. Det er mye tyngre å være i en rolle helt og holdent og over tid, i forhold til tradisjonelt rollespill hvor du går inn og ut av rollen, og stort sett bare er i rllen teoretisk sett.

De som kanskje hadde minst moro var jentene som dessverre hadde svært begrensede roller, og derfor ble meget passive, selv om de seg i mellom hadde mye moro med deltagerne.

Jeg er glad for at ballet er over, og at det gikk som det gikk. Vi har mye å lære av dette, både som arrangører og deltagere.

Økonomisk gikk ballet med overskudd. Nøyaktig kroner 800,10, noe som fordoblet klubbens (1030-TRLK - Morigel anmerkning)bankkontobeholdning. Pengene vil bli brukt til å sponse kommende scenarier.