Til Morigels hovedside

MENY

Mine verk

E-post til Morigel
Click for menu in english
Glima

I Versjon 2 av Sleipners hovedkompendium presenterte vi vikingetidas bryteteknikk - Glima. Tanken var å få spillerne til å gjøre dette til en integrert del av spillet, slik at roller av og til tok seg en brytematch enten i organiserte eller uorganiserte former. Dessverre slo dette aldri an, men kanskje kan Glima få en ny vår gjennom å presenteres her?

Siden dette ble skrevet har det sikkert dukket opp flere sider om Glima på internett:
Journal of Western Martial Arts om Glima
Glímusambands Íslands - dessverre kun islandsk
Lennart Larsens private danske side om Glima


Glima – en bryteteknikk

En idrett fra vikingetiden som nå har blitt tatt opp igjen i vår tid er glima. Det er en form bryting mellom to deltagere som har likhetstrekk med gresk-romersk bryting og sumo-bryting. Dette var en populær sport i vikingetiden, og antageligvis noe som ble bedrevet under kaupanger, ting, stevner og fester.

I Vestervær er Glima en sport. Uenighet eller tvister avgjøres som sagt helst med holmgang. Glima er et tidsfordriv som krigere ofte driver med, både for fornøyelsens skyld og for å holde seg i form. På ting og stevner er det ofte Glimakonkurranser hvor tilskuerne vedder på deltagerne. Slike organiserte tevlinger bestyres av en dommer - Glimagoden, som regel egnens eldste. Normalt kjemper ikke mann mot kvinne, kampene utkjempes vanligvis mellom to av samme kjønn. Grunnen til dette vil framgå av reglene - hvis mann og kvinne skulle møttes i en glima-kamp er det ikke godt å si hva som hadde skjedd...

Glima – grunnregler

De to bryterne (glimumenn) står rett opp og ned foran hverandre og litt til venstre. Føttene ca. 30-40 cm fra hverandre og høyre fot litt fram. De skal se over hverandres høyre skulder, men aldri ned mot føttene (se fig. 1). Grunnen til dette er at de skal bryte ved hjelp av å føle seg fram og ved berøring, ikke ved hjelp av synet.

Straks spillerne har inntatt stillingen og festet grepene, begynner de å gå mot høyre (se fig.2). På et gitt signal begynner de så å bruke de forskjellige triksene/grepene. Hver bryter skal prøve å kaste den andre slik at han mister balansen. De prøver begge å hekte en fot bak den andre for å få ham til å snuble. Bryterne kan også prøve å løfte motstanderen opp i luften, og ved hjelp av føtter, bein og hofte sørge for at den andre ikke lander på beina, og på den måten få ham til å falle til bakken slik at han berører den med en del av overkroppen.

Det er åtte hovedtriks (bragder) som alle skal sørge for å felle motstanderen. Hver enkelt av disse kan utføres på mange forskjellige vis, tilsammen ca. 50.

Glimas åtte hovedgrep:

1. Utgangsstilling

2. Innledende rotering

3. Slag på utsiden (leggjarbragd)

4. Insidekrok (innanfótar hælkrókur hægri á vinstri), krysskrok (innanfótar hælkrókur hægri á hægri), hælkrok (hælkrókur fyrr báda)

5. Knevri (hnéhnykkur), overhofte (hnéhnykkur á lofti)

6. Rompekryss (snidglima)

7. Høyt rompekryss (lausamjödm)

8. Helt eller halvt rompetak (mjadmarhnykkur)

Som man ser av bildene har bryterne på seg korte hoser og ei trøye. De har tre kraftige lærbelter, et rundt livet, og et rundt øverste del av hvert lår. Disse to er festet til beltet i midjen. VIKTIG: Alle som skal delta i dette bør ha en eller annen form for beskyttelse i skrittet!

Brytekampen starter med at bryterne kommer inn i ‘ringen’ (et ryddet område med mykt gress eller (tradisjonelt) høvlede treplanker. De hilser hverandre med høyre hånd og tar tak i hverandres høyre lårbelte med venstre hånd. Nå kan kampen begynne. Målet er å få den andre ut av balansen slik at han/hun faller på bakken. Man kan dømme kampen som tapt etter ett fall, etter to av tre fall, eller etter tre av fem fall, alt ettersom hva Glimagoden og deltagerne bestemmer. Trår noen av bryterne utenfor området satt av til glimakampen, stanses kampen, og det hele begynner på nytt. Glimagoden er suveren i sin dom, og hvis han mener en av bryterne gjør noe ulovlig i forhold til grep, eller hvor han/hun har blikket kan han dømme kampen som tapt, eller han kan dømme det som et fall.

Det bør nevnes at også dette avsnittet er hentet på internett og bearbeidet litt. Mer informasjon kan du finne om du søker under glima på internett. Jeg har ikke prøvd dette selv, men i følge internettsiden hvor jeg fant det er dette en sport i vekst i Danmark og en del andre land. Muligens opererer de med forskjellige/andre regler for når en kamp er tapt/vunnet, men under Sleipner-liver brukes de som står nevnt over.

(fra 'Glima - The Icelandic Wrestling' by Thorsteinn Einarsson 1988)

Arman