Anmeldelse av liven

Når jeg skriver anmeldelser av roller, så forsøker jeg å være så objektiv som mulig. Med denne anmeldelsen er jeg mer opptatt av meg selv enn tidligere - resultatet av liven bedømmes først og fremst ut i fra at jeg bedømmer min egen innsats.

Vil gjerne begynne med å si at jeg ikke er helt fornøyd med min egen innsats under denne liven, og hele innlegget må sees med dette i tankene. Stort sett anser jeg det som min egen skyld at jeg ikke fikk den opplevelsen jeg kunne fått.

Stemning

Til tider var stemningen ute på Gjestgiveriet ganske så bra den. Amatørornitologer fra ei bittelita bygd i Ut-Trøndelag, som også var rimelig karrikerte men (for alt jeg vet) vanlige typer på bygda som jabbet om været og andre viktige saker. Etter hvert som vi avdekket en ganske så grusefull fortid ble stemningen mer trykket. Når vi også begynte å bli besatt og gjorde ting som å bite hverandre, se biller her og der og snakke tysk uten at jeg merket det selv - da ble det stemning… Men kanskje ikke helt optimal stemning. Jeg for min del fikk liksom aldri helt taket på stemninga, mye fordi jeg valgte å la Sneisen avvise overnaturlige fenomener med at de hadde en naturlig og logisk forklaring. Dette fungerte ikke denne gangen. Første natta var fæl… men så ble det ikke så galt… Vet liksom ikke helt hva jeg skal si om stemningen… Det mest korrekte er nok at jeg ikke helt fikk 'tak' i stemningen.

Terningkast: 4

Roller

Som allerede nevnt var rollene ganske karikerte. Vi spilte mye mer 'typer' enn personligheter: Den radikale men kanskje noe desillusjonerte gamle feministen. Den mannssjåvinistiske nyskilte femtiåringen. Bønder med ensporet tankegang (fjøs & porno). Osv. osv. Syns det var vanskelig å oppleve særlig mange av rollene som troverdige, fordi jeg opplevde dem som alt for outrerte. Vi var rett og slett for sære. Antar at formålet med dette var å gjøre det lettere å distansere seg fra rollene i forhold til våre egne roller, og slik sett fungerte det bra. Men det hadde også den effekten at jeg for min del ble skjødesløs mht. rollens personlige agenda og liv. Klandrer ikke nødvendigvis verken arrangører eller andre spillere for dette, men lurer på om ikke liven ville tjent på at rollene var litt mindre outrerte.

Terningkast: 3

Logistikk

Vi var på ei øy, dermed var vi avhengig av båter for å komme til og fra. Båten vi brukte for å komme til var ikke av de største, men det gikk bra. Ingen problemer mht. transporten til liveområdet. Også returen gikk greit, takket være at arrangørene hadde skaffet ei fiskeskøyte, så alt & alle kom over i en fei. Ellers så er dette kanskje en av de aller mest komfortable livene jeg har vært på: Innendørs overnatting og innendørs rom for sosialisering og spill, innendørs toalett, innendørs bespisning, ja til og med innendørs effekter! Helt suverent, når jeg i tillegg nevner at bespisning foregikk greit og at jeg brukte 'innetøfler' mye av tida, så er det meste sagt om det som kanskje i ettertid blir stående som livens sterkeste moment. Vi ble også gode og mette, så alt i alt er jeg meget godt fornøyd med dette!

Terningkast: 5

Plott

Plott av denne typen er vanskelig: Moderne nåtidsmennesker hvor i hvert fall noen av oss hadde en ganske høy terskel for overtro & religion blir utsatt for overnaturlige hendelser som har reell effekt. Jeg er for min egen del ikke flink nok til å la et moderne nåtidsmenneske tro på slikt - mine roller i slike sammenhenger har som regel endt sine liv i fast tro på at det som skjedde av overnaturlighet hadde en rasjonell forklaring. Det er kanskje på dette området jeg er mest misfornøyd med meg selv og ikke klandrer arrangørene eller andre spillere. Jeg valgte selv å la min rolle være full av mistro til enhver overnaturlig hendelse, slik at jeg i forhold til hovedplottet både blandet meg inn fordi jeg som spiller var nysgjerrig, mens rollene egentlig var uinteressert. Dette merket nok en del andre spillere (bla. Snorre gjetter jeg) og slik ble dette en dårlig live for min del. Sneisen burde gjort hva han kunne for å få skjøvet både lydbånd, brev osv. under teppet, slik at medlemmene i G.O.O.F. beholdt fokus på Styggsnipa, men det skjedde ikke. Mea Culpa.

Pga. fantastisk flotte props og effekter framstår likevel plottet som gjennomtenkt og godt konstruert.

Terningkast: 5

Sted

Magerøya er vakkert. Det er et vidunderlig sted å ha live av dette slaget. Rett og slett high marks til Decadance for å ha klart å overtale driverne der til å få bruke hele øya, inkludert de fleste bygningene. Terrenget omkring var også fantastisk - det eneste som plager meg er at jeg aldri fikk besøkt selv perlen på øya: Kapellskaget. Nuvel, man kan ikke alltid få i pose & sekk, men jeg fikk i hvert fall fisket!

Terningkast: 6

Spillerinsats

Min egen spillerinnsats var dårlig - rett og slett. Jeg er ikke fornøyd med meg selv. Opplevde at jeg aldri helt fikk tak i Hallvor Sneisen, og at jeg var usammenhengende i spillet. Dette er - som jeg alt har sagt mange ganger - først og fremst min egen feil. Likevel kunne kanskje ting vært annerledes om en del roller hadde blitt spilt mindre parodisk/karikert. Jeg syns kanskje vel mange falt for fristelsen til å gjengi sine egne mer eller mindre fordomsfulle framstillinger av folk på bygda. Litt mindre "Deliverance" og litt mer "Twin Peaks" hadde kanskje gjort seg? Men: Alt i alt syns jeg folk gjorde en flott innsats, men at min egen var blant de mindre bedre…

Terningkast: meg selv - 2, alle andre - 5

Summa summarum

Vanskelig å gjøre noen oppsummering av denne liven. Totalbildet er så sammensatt at jeg faktisk ikke vil gi noe samlet terningkast som skal dekke alt. Decadance har sterkt grep om denne typen liven og er kanskje landets beste på nåtids skrekkliver. Tror ikke det er mange andre liver som har hatt slike flott lyd- og bildeeffekter som det Decadances effekt-team er i stand til å lage. Dette kombinert med (religions)fagkunnskap, grundighet og en god porsjon dekadent humor gjør Decadance til en flink gjeng med arrangører, selv om denne liven kanskje ikke framstår som deres aller beste.

Store opplevelser

Alle liver har store opplevelser, men denne gangen sliter jeg litt med å finne dem for min del. Igjen - dette er min feil. Men noen flotte opplevelser hadde jeg da:

Den første 'streifvakta' var en spennende utforsking av både terrenget og roller. Uten å skryte for mye av meg sjøl, så tror jeg alle spillere fikk en sjanse til å "finne" rollen sin godt under disse innledende turene. Når så en (antatt) ravn ga til beste en spenstig naturopplevelse, sammen med både havørn og linerler, så var dette en fin ting!

TV-effekten… En marerittvisjon i svart/hvitt dukket opp på TV-skjermen midt under værmeldinga! Tyske IIVK-soldater under ledelse av en smågal oberst gjennomførte blodige ritualer til heslige lydeffekter. Flott laget og skikkelig ekkelt! Noen i Decadance må sannelig se til å gjøre slike ting til levebrød!

Skyteepisoden og 'pleien' deretter opplevde jeg som sterk der og da. Det var skikkelig skummelt å ligge der i morfinrus og vite at gærningen med gønnern fortsatt sprang fritt omkring. Bare så det er sagt: Syns selv jeg overspilte scenen litt…

Lørdagsmorgenen fant Orrestad (Håvard Haugrud), Bjørgen (Jorg Rødsjø) og jeg en del brev og notater som avdekket mesteparten av hovedplottet. Situasjonen i stua mens vi drev og leste gjennom de delvis tyske brevene og når vi til slutt fikk avspilt det gamle lydbåndet var kongelig! "Glemte" meg selv (og rollen) ganske mye i nytelsen over de fantastiske effektene vi studerte.

Hmmm… det ble da litt likevel gitt…