|
Holmgang
Holmgang var planlagt som Sleipners største live, og en av de største som har vært arrangert mht. antall spillere. Dessverre endte deltagerantallet på ca. 50. Med all respekt for andre livearrangørers lokasjonsvalg, så vil jeg dessuten påstå at få (om noen) andre liver i Midt-Norge har hatt en flottere lokasjon enn vi hadde til Holmgang. Når i tillegg været var bra og gjennomføringen av spillet gikk rimelig bra, så er Holmgang å regne som Sleipners beste live. Om historienHentet fra brosjyren for spillet: For tre mannsaldre siden bodde fribuen Åse Trolløybu på Trolløy. Hun drev skogen og holdt sauer. Livet var godt på øya som lå fritt til men som hørte inn under drotten Asgeir til Kråkefjord. Åse var tro mot drotten og de to sto på god fot med hverandre. På tunet bodde Åse med ektemake, bror og familier. Fire fribuer levde også som drenger og tauser på tunet. Ingen vet hvor mange treller som var blant bufeet, men det sies at det på det meste var flere snes . Et år var det en stor brann på Trolløy. Brannen herjet tunet og skogen på øya slik at alt ble lagt øde. Året etter seilte ti av Asgeirs krigere til Trolløy. De fant en gammel trell sittende ved et nedbrent båthus. Trellens ord satte skrekk i Asgeirs folk, og da de gav drotten frasagn gikk det ut tidender om at Trolløy var forgjort av ondskap. Ingen gikk nå i land på øya og det er uvisst hva som hendte med Åse Fribu og folket hennes. Nå er det lest i renningen at folk skal reise til Trolløy igjen. ![]() Vest av Malna ligger det ei lita øy som kalles Trolløy. Her skal det ha bodd folk som levde av sauedrift, skogsdrift og fiske. Etter sigende var øya et trygt og rikt sted å bo, og folket på øya var preget av vellevnet. Men en brann for hundre år siden forandret på dette. Mange sagn og fortellinger går om Trolløy, men de fleste som bor nær øya vil helst ikke snakke om den. Sjøfarere seiler utenom Trolløy, de våger ikke å sette sine bein på ei øy som er omgitt med så mye fare. Historiene kan fortelle om underjordiske, menneskeetende ulver og ei pestkjerring skal bo på øya. Fortellingene er mange, og ingen våger å undersøke sannheten om Trolløy. Slik har Trolløy ligget i tre mannsaldre. Nå (tidlig høst 850) har noen likevel bestemt seg for å dra dit. De gamle historiene er så mange og så mye er uvisst, at den eneste måten å være sikker er å se selv. Viktigst er det likevel at det er uhørt at ei så stor øy med slike uante rikdommer skal ligge uberørt og ubrukt. Det er på tide at modige Vesterværinger gjør det de gjør best; Landnåm! Om arrangementetHolmgang kunne i utgangspunktet se ut som et praktisk mareritt; For å komme seg til livestedet - Røstøya ute ved Trondheimsleia, måtte vi først kjøre ca. 13 mil. Deretter måtte alt som skulle være med på liven fraktes over til øya i båt. Vi hadde til disposisjon en liten åpen båt med påhengsmotor, samt at vi fikk fraktet over de største tingene med en liten personferje som vanligvis brukes for å frakte gjester til gjestgiveriet på Magerøya. Vi skulle ha med oss bla. vår egen 'Villa Sleipner' (en rimelig stor konstruksjon av bjelker og bresenninger som skulle brukes som vertshus, samt en del benker og bord, så dette så tøft ut. I tillegg skulle selvsagt spillerne fraktes over til øya og alt det de måtte ha med seg. Løsningen mht. spillerne ble at vi la inn bussfrakt fra Trondheim til 'ferjestedet' Gjengstø som en del av deltageravgiften, for på den måten å få mest mulig kontroll over spillerne og når de ankom. Noen få grupper kom utenom, men de fleste kom med bussen. Morten Espeland hadde millitær erfaring med å forflytte folk og han hadde satt opp en detaljert plan for hvem som skulle fraktes når, og denne planen ble gjennomført ved hjelp av villige og en smule oppstemte spillere. Spillernes oppstemthet ble ikke mindre når de kom ut på øya. For å gi et bilde av hvordan live-stedet var, les denne beskrivelsen som var en del av brosjyren: Røstøya er ganske stor (ca. 3300 mål), og spillet vil foregå over hele øya. Det er bare to 'hus' på øya - to doble utedoer. Det finnes ingen andre moderne installasjoner på øya, og avhengig av hvor man befinner seg ser man lite til 'virkelighetens verden'. Det er en brønn på øya, vannet må renses før bruk. Ellers er vann tilgjengelig på fastlandet (ved Gjengstø). Størstedelen av øya er et naturreservat, og spesielle regler gjelder for bla. bålbrenning. I bukta som Røstøya omkranser er det godt fiske, og siden vi vil ha småbåter til bruk under liven anbefales det å ta med fiskeutstyr (pilk - ikke stang!). 'Eksperimentet' som nevnes på hovedsiden om liver som arrangør er følgende; På denne tiden var det vanlig med SISer som var mer eller mindre generiske orcer. Vi ønsket også å ha med slike på Holmgang, men vi ønsket å gjøre dem til fullbefarne roller. Derfor skrev vi komplette roller for øyas eneste innbyggere - en stamme skrælinger. Disse fikk en leir som var ganske så langt unna de øvrige spillerne, og de ble fraktet inn på en (for de andre spillerne) mer diskret måte. Etterhvert som spillet forløp kom skrælingene i kontakt med menneskene på øya, men ikke mer enn vi hadde regnet med. I ettertid må nok eksperimentet anses som vellykket. At et slikt opplegg fungerer viser at også Soria Moria og andre grupper har gjennomført slike, SM for sin del under liven 'Frist til Elddag'. AnekdoterBilderTilbake til toppen.
|