|
Sigurds forsvarstaleDette er en 'forsvarstale' jeg skrev på Sigurds vegne etter 'Av jord er du kommet...'. I nesten to år styrte Greifir Sigurd over to firda, deretter overlot han styringen av det ene til Hera Kvikke - uekte datter av Fjordfirdas tidligere greifir, Sigurd Raudvin. I denne tiden var Fjordfirda preget av stridigheter, uroligheter og historier om at Sigurd eller folk underlagt ham gjennomførte de groveste overgrep i Fjordfirda. Det gikk også mange rykter om at Fjordfirda var første skritt på veien i Sigurds erobring av HELE Allfirda - Greifir Sigurd var regnet som den største interne trussel mot Allfirda. Bildet av greifir Sigurd er avhengig av øynene som ser. Dessverre har perspektivet til de som ikke ønsket Sigurds styre fått dominere både roller og spilleres oppfatning av Sigurd. For å oppklare en del feiloppfatninger som har bredt seg rundt omkring blant spillere og roller skal jeg i denne forsvarstalen besvare en del spørsmål om greifir Sigurd. For ordens skyld: Det som kan se ut som løse påstander om andre roller og andre spillere er alt mulig å få bekreftet av Soria Moria. 1. Hvorfor - og med vilken rett kunne Sigurd overta styringen i Fjordfirda?Under greifirtinget på Tormods Skanse skjedde det flere ganger at greifirene ble angrepet av svartblod eller andre utysker som kom ut av skogen. Under et av disse angrepene falt bla. Greifir Sigurd Raudvin til Fjordfirda. I tillegg til at greifir Sigurd Raudvin ble drept var det to andre firda som også mistet sine greifirer; Hovfirda - hvis greifir og hele greifirfølget var infisert av ondskap i form av varulver/vampyrer eller noe i denne gata. Uansett hva dette var, så sto Hovfirda uten greifir etter tinget. Brage Storsteinshaug som var greifir i Vestfirda da tinget tok til ble i løpet av tinget gal, slik at han ikke lenger var i stand til å styre. I løpet av greifirtinget ble triumviratet dannet. Dette skulle styre i Admirs sted, men fikk IKKE myndighet til å utnevne nye greifirer. I et møte hvor Greifir Sigurd til Vikfirda og de tre greifirene i triumviratet var til stede, ble det besluttet at Greifir Ragnar Torgheim skulle ta ansvar for styringen av Hovfirda, Greifir Gaute Glitterting skulle ta styringen med Vestfirda, mens greifir Sigurd skulle ta styringen med Fjordfirda. Sigurd valgte å beholde de to overlevende safirene fra Fjordfirda, og utnevnte en ny - en fjordfirding. Framfor å innsette noen i greifirs sted valgte han å styre firdaet direkte gjennom sendemenn. Gaute og Ragnar valgte å sende sine egne menn til Vestfirda og Hovfirda, og etter en tid ble disse to valgt som nye greifirer på hvert sitt folketing. 2. Hvorfor lot Sigurd vesterværinger komme til Fjordfirda?På den tiden da Sigurd åpnet Fjordfirda for vesterværinger, var hele Allfirda preget av en oppblomstring i svartblod-aktivitet. Firdafolket i Fjordfirda og Vikfirda var ikke mange nok til effektivit å hamle opp med dette, og siden Sigurd (gjennom familiebånd) hadde mange frender i Vestervær, hentet han inn krigere derfra for å ta del i jakten på svartblod. Det ble bla. utlyst dusør for svartblodører. Da Sigurd slapp inn vesterværingene ble dette stilltiende godtatt om enn ikke applaudert av triumviratet. Greifir Sigurd Raudvin hadde under sin regjeringstid både stilltiende godtatt og selv deltatt i sjørøveri og plyndringsferder mot Vestervær. Dermed var det mange vesterværinger som hadde et og annet å hevne da de kom til Fjordfirda. Utstrekningen av både sjørøveriet og hevnferdene som nå startet ble Sigurd kjent med etter at han åpnet firdaet for vesterværinger. For å få en slutt på stridighetene mellom vesterværinger og fjordfirdinger - stridigheter som mer og mer bragte Sigurds styre i vanry - tok Sigurd kontakt med en gruppe vesterværiske ætter som hadde blitt utsatt for sjørøveri av fjordfirdinger. Han overtalte dem til å komme til Fjordfirda og møte sine fiender, slik at man kunne få bilagt stridighetene. Dette ble gjennomført og ting roet seg noe etter dette. Svartblodtrusselen mot folk i Vikfirda og Fjordfirda ble på det nærmeste eliminert etter at Sigurd iverksatte sin kampanje mot dem. I den tiden Sigurd styrte de to firdaene ble det ikke meldt om et eneste svartblodangrep. 3. Var Hera Kvikke ei nikkedukke for Sigurd?Etterhvert som problemene med styringen av Fjordfirda ble større og større så Sigurd seg om etter en måte å løse dette på. Han var ikke veldig innstilt på å gjøre som Gaute og Ragnar hadde gjort, fordi han visste at ingen greifir kunne innsette en annen greifir, heller ikke greifirene som satt i triumviratet. Sigurd så seg derfor om etter en annen måte å innsette noen til å styre Fjordfirda, en måte som kunne blidgjøre både guder og befolkning. Sigurd var (som sagt) av vesterværisk avstamning og hadde derfor sterk tro på arv som en måte å overta styringen med eiendommer og folk. Han satte derfor i sving en leting etter Sigurd Raudvins etterkommere. Dessverre hadde han ingen kjente arvinger, slik at Sigurd måtte lete i blinde. Ved hjelp av en runemagiker fant han ut at Sigurd Raudvin hadde blitt far til ett barn utenfor ekteskap. Dette barnet - ei jente - hadde endt opp i Østerled og vokst opp der. Nå var imidlertid denne jenta i Allfirda, nærmere bestemt på Haug. Haug var i Heimfirda, men Sigurd dro allikevel i egen person for å hente jenta som han hadde fått vite het Hera Kvikke. Han fant henne og fortalte henne om opphavet og at hun burde følge ham til Fjordfirda, hvor hun skulle overta farens funksjon som midlertidig styrer av firdaet inntil en ny admir ble funnet. Hera var ikke på noe vis utdannet eller egnet til å være greifir - preget av østerledisk kultur, og opplæring i sjamanisme som hun var. Sigurd valgte likevel å følge sin tro og overbevisning - han mente at siden hun hadde blodet til Sigurd i seg, så måtte det finnes evner i henne som kunne brukes. På tross av både stridighetene Sigurd hadde hatt med fjordfirdingene og Heras midlest talt uortodokse bakgrunn som landstyrer, så ble Hera Kvikke godkjent som landstyrer på et folketing i Fjordfirda. Etter dette valget dro Sigurd litt rundt i Fjordfirda sammen med Hera, for å vise henne firdaet og lære henne litt om hvordan man styrte. Som rådgivere fikk Hera ikke mindre enn tre stykker, uten at Sigurd hadde noen innflytelse på hvem eller hvorfor - dét ønsket han da heller ikke, han ønsket å gjøre seg ferdig med Fjordfirda. Under dagene i Innfjordbotn var Sigurd 'gjest' hos Hera, planen hans var å reise hjem etter dette. Hele tiden var Sigurd nøye på å understreke overfor høy som lav at det nå var Hera som styrte i firdaet, og om det oppsto situasjoner som krevde det var han nøye med å tre til side og la Hera ta avgjørelser - men han gav henne råd. Han var også opptatt av at folk i firdaet skulle bli kjent med og respektere sin nye landstyrer. Rettssaken mot Heras onkel - som hadde holdt seg skjult for Sigurd under hans leting etter arvinger og slektninger - var Sigurds første konkrete møte med en del av de løgnhistoriene og forvrengningene som hadde herjet i Fjordfirda. Onkelen ble avslørt som 'motstandsmann' og i sin forsvarstale sa han bla. at han var redd for at Sigurd skulle komme til å drepe Hera og ta over styret i Fjordfirda på nytt igjen… Siden denne mannen - og hans medsammensvorne - åpent hadde uttrykt at de ønsket å styrte styret i Fjordfirda med alle midler, og siden han hadde erkjent å ha gjennomført en rekke drap med dette målet for øye, så rådet Sigurd Hera til å henrette ham. Han understreket at det var ikke lett å henrette sin egen onkel når man hadde så få slektninger som Hera hadde, men at valget sto mellom å vise seg som en sterk og handlekraftig landstyrer som opprettholdt og utøvde loven eller å vise svakhet. Hera valgte selv å henrette ham. Hera var ingen nikkedukke - men hun var utvilsomt meget motvillig til å bli 'greifir'. Da hun forsvant i Innfjordbotn ble Sigurd overrasket, skuffet og oppgitt. Likevel innså han at fra det øyeblikket av var han den høyest rangerte personen på stedet, og dermed den første som med lov og rett i ryggen kunne ta over kontrollen med både firdafolk på stedet og firdaet ellers. Å finne Hera og å finne ut hvem som sto bak bortføringen av henne var noe av det aller viktigste Sigurd ønsket å gjøre. 4. Hva er historien omkring uenigheten mellom Jor og Sigurd?Noen ganger hender det at man som spiller lar rollen gjøre ting som er mer eller mindre motivert utifra spillerens kjedsomhet e.l. På tampen av spillet 'Brytningstid' lot jeg Greifir Sigurd gjøre en slik handling som ikke var motivert utifra annet enn at jeg som spiller begynte å kjede meg litt. Jor Rømesmo var rådgiver for greifir Sigurd, og hadde vært dette i flere år. Under greifirtinget på Tormods Skanse hadde Sigurd og Jor samarbeide ganske så godt, bla. hadde Jor flere ganger vært og forhandlet med andre etter bud fra Sigurd. Mot slutten av tinget kom Jor tilbake til Sigurds leir og fortalte om at han hadde gjort en avtale med en annen greifir - en avtale hvis innhold og tema var helt ukjent for Sigurd. Sigurd hadde mao. ikke klarert at Jor kunne gjøre denne avtalen. Han var heller ikke særlig fornøyd med den. Sigurd besluttet da å arrestere Jor Rømesmo og ta ham med til Viken i Vikfirda og stille ham for retten for høyforræderi. Jor ble lagt i jern, og under reisen tilbake til kysten var han i jern hele tiden. Vel ombord i båten som skulle bringe Sigurd og følget hans tilbake til Viken var det imidlertid noen som fant ut at det ikke var nødvendig å ha ham i jern straks båten var ute i rom sjø. Jor var en harding og hadde bestemte mistanker om at han ikke kom til å komme fra hjemkomsten i live, så straks han så sitt snitt til det hoppet han over bord i mørket og svømte til land. Sigurds reaksjon på dette var selvsagt å etterlyse Jor over hele Allfirda. Etterhvert ble imidlertid dette 'redefinert' av Soria Moria, slik at etterlysningen kun gjaldt i Vikfirda. Sigurd satte ingen pris på Jors hode, først og fremst fordi han ikke var dømt for noe, bare etterlyst for en rømning fra en rettssak. Under samme reise som Sigurd fant Hera - og på samme sted - fant Sigurd Jor. Han var da på reise, sammen med greifir Ylva i Østfirda (?), begge inkognito som Argothansprester e.l. Etter noen opphetede samtaler ble det klart at Ylva hadde stilt Jor under sin beskyttelse. Det ble enighet om at Jor, Ylva og Sigurd skulle reise til Heimfirda, slik at saken kunne pådømmes der. Sigurd ønsket å dømme Jor til døden. Hva som skjedde så er uklart - det innrømmer jeg. Ble det noe av rettssaken i Heimfirda? Vet ikke. Sigurd endte uansett opp med å sende ut to leiemordere etter Jor, to fordi den første skulle drepes av den andre straks Jor var drept. Hvordan dette gikk kan man lese om i de to siste 'Sagn og viser fra Allfirda'. Epilogen i denne historien er at Arne Arnulfssønn av Grønnhaugsætt (Sigurds fetter) møtte Jor under spillet Rettergang. Arne rådet da Jor til å dra til Viken på egen hånd, og melde seg for den nye greifiren Idun. Idun var riktignok også i slekt med Sigurd, men Arne mente at Idun nok kom til å være mindre fiendtlig innstilt til Jor. Arne begrunnet dette med det som etterhvert skjedde under Rettergang - ting som hadde det fellestrekket at problemene i Fjordfirda og Vikfirda nå kunne løses sakte men sikkert, og at Idun neppe ønsket å terge opp flere ved å strø sand på en avdød greifirs beslutninger som neppe kunne sies å være helt i trå med loven. Hva Jor valgte vites i skrivende stund ikke. Kimen til Sigurds forfølgelse av Jor var min - Håkons - kjedsomhet. Likevel er det slik at både jeg og Jørn R. Moe (som spilte Jor) måtte følge opp dette hver på vårt vis. Det ble skapt mye spill av et lite innfall. Dette innfallet var med på å forme spilling av greifir Sigurd. En tid var nok Sigurds plan å bringe Jor til Viken for henrettelse, siden forandret dette seg til å få ham til Viken for å stille ham for retten, før Sigurd igjen havnet på den konklusjonen at Jor måtte miste livet. Uten å overdrive vil jeg påstå at grunnen til at Jor fortsatt lever er at Soria Moria ikke tar livet av spilte roller mellom livene. 5. Hvorfor holdt Sigurd seg utenfor krigen mot Neinus?Hele felttoget mot Neinus var presset fram av to ting; For det første hadde to baroner i det nordlige Neinus tatt kontakt med Allfirda og bedt om millitær hjelp til å gjenerobre baroniene sine etter at de hadde gjort opprør mot Kong Uderzo i Neinus. For det andre ønsket Greifir Gaute felttoget forid det ville bidra til en styrking av hans personlige makt. Sigurd mente at Allfirdas styrker var alt for små til å ha noen sjanse mot Neinus, selv med hjelp av baronenes egne styrker. Han mente også at straks Neinus klarte å håndtere trusselen mot sin egen sørgrense, så ville det Allfirda eventuelt vant i Neinus være tapt umiddelbart. Sannsynligvis ville Allfirda-hæren bli kastet ut av Neinus og forfulgt inn i Allfirda slik at krigen kom til Allfirda. Sigurd hadde i tillegg linjer til Neinus, gjennom sin vesterværiske avstamning, og så det som sannsynlig at han ville klare å forhandle fram en løsning med Neinus via Vestervær. Den viktigste årsaken til at Sigurd var i mot felttoget var imidlertid at han mente det var viktigere å rydde opp i svartblodangrepene inne i Allfirda som da var økende. Sigurds ætt har et langvarig hat mot svartblod etter at en av Sigurds forfedre ble drept av svartblodets vesterværiske 'fettere' skrælingene. Når man nå ser hva greifir Ragnar Torgheim antageligvis har gjort, og man holder dette sammen med at en av de to andre i triumviratet ønsket krig mot Neinus framfor svartblodjakt, så blir det ikke rart at det ble noe av felttoget, og at svartblodet har rettet to angrep (et mislykt og et som lyktes) mot Gråkappedal. Igjen er det også verdt å påpeke at Fjordfirda og Vikfirda ikke opplevde svartblodangrep i den tiden Sigurd styrte begge to og i tiden da Hera styrte Fjrodfirda. 6. Ønsket Sigurd borgerkrig i Allfirda?Det er nok av argumenter ovenfor til å svare et klart og rungende NEI på dette spørsmålet, men jeg skal lilkevel utdype litt. Som jeg ofte har gjort skrev jeg rollen som Sigurd selv i sin tid. Han hadde ingen bestemte forbilder, men til en viss grad var jeg fascinert av historien til William Erobreren da jeg skrev ham. Som baron i Normandie stammet William fra et annet folkeferd enn de han hersket over. Han var av nordisk avstamning, mens han var baron over folk av fransk avstamning. For de som ikke kjenner bakgrunnen, så er det slik at nordiske vikinger i sin tid gjorde en deal med kongen av Frankrike; Gi oss dette landområdet (det senere Normandie) som dine vasaller, og vi skal forsvare kysten og innlandet mot vikinger. Merk at vikingene ikke direkte erobret Normandie, men at de fikk det av den franske kongen. William stammet fra disse vikingene. Gjennom diverse giftemål hadde han også arverett på den engelske tronen, dermed ble han til 'Erobreren' da han dro over Kanalen og krevde sin rett. Parallellene til Sigurd er at han var landstyrer i et område som tidligere hadde vært mål for herjingsferder fra hans eget folk. Dynamikken i dette forholdet var det som inspirerte meg til å skrive Sigurd slik han ble. På den tiden rollen Sigurd ble født var enda ikke Vestervær beskrevet særlig nøye, annet enn som et rike bestående av vikingehøvdinger med et uklart forhold til Allfirda. Sigurd sto med et bein i begge leire; Vestervær og Allfirda. Som sådan var han mer en nøkkel til å unngå krig mellom Vestervær og Allfirda, enn en spore til borgerkrig internt i Allfirda. Denne 'funksjonen' ble videreført gjennom rollen Arne Arnulfssønn, som i ENDA større grad opplevde å stå mellom barken og veden. Mens andre greifirer innsatte nye 'greifirer' uten annen autorisasjon enn det som ble gitt av folkeforsamlinger - noe som var ulovlig i følge overenskomsten på greifirtinget - så lette Sigurd etter noen som han mente kunne være greifir også med en viss rett fra gudene. At en folkeforsamling i Fjordfirda strødde sand på at Hera Kvikke skulle bli greifir understreket for Sigurd at han nå var på det nærmeste ferdig med Fjordfirda, og at han kunne trekke seg ut. Under tiden Sigurd styrte Fjordfirda kom det fram rykter om at Gaute hadde gjort seg ferdig i Neinus, og at han var på vei mot Fjordfirda med hæren for å 'kaste' ut Sigurd. Sigurd sendte avgårde et skriv til Gaute for å spørre om dette var sant, og for å gjøre det klart at dersom han kom med våpen i hånd for å endre det som var bestemt av greifirstinget, så ble Gaute en forbryter mot sin egen maktbase. Sigurd fikk ikke noe svar. Sigurd mente etterhvert at noe av grunnen til at folk i Fjordfirda var såpass mot hans styre hadde å gjøre med at triumviratet ikke kunngjorde at han hadde deres velsignelse til å styre i Fjordfirda. Sigurd skrev til triumviratet og ba dem rette opp dette. Ingen ting skjedde, og dette poenget var omtrent helt ukjent for 'allmuen', inntil Gaute innrømmet at det forholdt seg slik under rettergangen mot Silja Gripe og Gir Hjertøy. Sigurd skrev i et av brevene til triumviratet at han sto klar til å fjerne svartblodfaren i Hovfirda, med mindre Ragnar Torgheim selv klarte å ordne dette. Gradvis så det ut som om dette skjedde, men i og med at Sigurd fikk meldinger om at noe merkelig var i ferd med å skje på ei øy utenfor Høgfirda, og samtidig fikk meldinger om at store svartblodstyrker var på vei mot Midtby/Gråkappedal, så begynte han (som kanskje den første i Allfirda) å mistenke at det foregikk noe 'muffens' (for å si det mildt) i Høgfirda. På tross av alt dette løftet Sigurd eller forlk som sto under ham aldri våpen mot andre firdafolk. Kanskje han burde gjort det? 7. Hva skjedde egentlig da vesterværingene begynte å trekke seg tilbake fra Fjordfirda?Uten tvil vil dette bli et spørsmål som besvares forskjellig avhengig av ståsted, og som bare Soria Moria vet svaret på. Det er viktig at alle skjønner akkurat dét poenget. Soria Moria er dyktige til å gi forskjellige roller og dermed forskjellige spillere ulike oppfatninger om et og samme fenomen. I forkant av spillet 'Av jord er du kommet' fikk greifir Sigurd beskjed om at tilbaketrekningen av væringene fra Fjordfirda gikk greit, inntil en vesterværingsstyrke ble angrepet på vei ut og angrepet i etterkant 'forandret' slik at det ble framstilt som om væringene hadde angrepet en landsby og herjet den. Denne hendelsen utløste en serie lignende tilfeller, og uten tvil var nok væringene såpass sinte på denne behandlingen at de svarte med herjinger. Det er heller ingen tvil om at 'opprørsbevegelsen' i Fjordfirda selv iscenesatte en del 'angrep' og gikk til direkte angrep på væringene. I avtalen som ble gjort mellom Sigurd og Hera da han overga styret til henne sto dette: Dette er de lover jeg har innført i Fjordfirda når jeg nå forlater firdaet, og som Hera Kvikke har godtatt. Lovene er kunngjort i Fjordfirda under min og Hera Kvikkes reise rundt i firdaet.
I etterkant, etter 'Av jord er du kommet' ble dette til lover innført av Hera Kvikke - nema problema, teksten over er hentet fra et dokument jeg sendte Soria Moria. Tilbake til toppen.
|