Live blir teater

Alle bilder: Fotograf - Tina Ottåsen/Tommy Ingebrigtsen

Teaterstykket ”Da Allfirda fikk ny Admir”.

”Da Allfirda fikk ny Admir” er basert på Soria Morias levende rollespillverden Allfirda. På bakgrunn av noen hendelser som tok 4 laiver (på ca 4 dager hver) å utspille, så valgte vi å trekke sammen og i tillegg laget noen kunstneriske friheter til å skape et eventyr som kunne gjennomføres på en scene. Stykket ble utført på tegnspråk og var et av våre store prosjekter i forbindelse med utdanningen som tegnspråktolk ved HiST.

De som deltok i dette prosjektet var; Maria Sommer – som Imelda Storgård, Anette Haugland – som Franscoi, Berit Kallset – som Ivar Storgård(Storbonden) / Isheena Fial / Gamle Admir Ingrid, Victoria Forsberg – som Kir og Tina Ottåsen – som Gråkappe / Forteller. Stykket ble vist for døve ungdomskoleelever ved Møller Kompetansesenter, og vi hadde et storslått opplegg med røykmaskin, lys og lydeffekter (ja, døve kan føle og høre bass og diskant på full styrke) – se for dere Isheena Fial kommer til Imelda som sover på skinnfellen i skogen, lilla lyssetting og røyk og med voldsom vibrerende bassdur, det var nydelig!

	Gruppebilde av de sentrale rollene.		Den Nye Admiren med far og mor på hver sin side.
	Gråkappa og Den Nye Admiren		Isheena Fial og Imelda
	Kir og Imelda		Francois og Imelda
	Rivalene Kir og Francois		Noen av skuespillerne.

Et lite resyme av stykket

”Admir Ingrid er død, og Allfirda er full av politisk kaos. Wedan, den høyeste i rang av Gudene har ennå ikke utpekt ny Admir, og Gråkappene i gråkappedal er fortvilt. Det politiske anliggende enses vanligvis ikke av den vanlige mann og kvinne på bygda, og det er i disse stridige dager at det skal stå til bryllup på Haug.

Storbonden Ivar Storgård skal gifte bort sin eldste datter til nabobygdas rike sønn Francois. Dette vil Storbonden gjøre stor vinning på, og sammen vil de to familiene stå sterkt i det lille bondesamfunnet. Men Imelda Storgård er ikke lykkelig. Hun elsker den fattige tømmerlærlingen Kir og hun er fortvilt over å måtte giftes med Francois.

For en vinter siden hadde det seg sånn at Kir reddet Storbonden fra en mannevond bjørn, og til gjengjeld for dette lar Storbonden Kir få en sjans til å duellere med Franscoi for å vinne Imeldas hånd. Dessverre taper den tapre Kir mot Francois' årelange sverdfektekunster, og Imelda må forberede seg på å sove på jomfruseng i skogen – slik skikken er i Allfirda. Bruden skal renses i kropp og sjel før hun kan ta imot sin brudgom på selveste bryllupsdagen og dette kan bare skje ved å sove ute i det fri nære gudene natten før bryllupet.

Den natten dukker selveste Isheena Fial – dyrenes gudinne – opp i Imeldas drøm. Selv er Imelda usikker på om det er en drøm eller ikke, men budskapet er at Imelda er utpekt av gudene og hun er den eneste som kan redde landets framtid. Men hun må velge riktig. Ulempen er at Isheena Fial aldri forteller Imelda hva det er hun må ta riktig valg om, og det er ikke før etter bryllupssermonien med Fancois at hun hun skjønner at hun må følge sitt hjerte.

Tradisjon tro i Allfirda må Arats lenke som binder brudeparet sammen ikke brytes før Arat står på himmelen neste dag, ellers er ikke ektepakten gyldig. Imelda klipper båndet den kvelden og rømmer med Kir, og sammen bosetter de seg i en liten tømmerkoie langt inne i skogen, oppe ved fjellsiden.

1 år bor de i den tømmerkoia, og Imelda venter så sitt første barn. Fødselen er dramatisk og Kir ser ikke annen råd enn å løpe etter hjelp. Dessverre er han så blindet av angst og løper seg på en fjellskrent og ramler ned i juvet. I mellomtiden har Isheena Fial dukket opp i tømmerkoia hvor Imelda strever med å føde sin sønn. Isheena Fial tar med seg gutten, og Imelda blir senere samme dag funnet av en jeger som tar henne med seg tilbake til bygda. Der blir Imelda pleiet og etter en tid er hun på bena igjen. Men hun sørger over tapet av sitt barn og sin elskede, for ingen ble noensinne funnet igjen og Haug var rammet av en tragedie de sent ville glemme.

Enda ett år skulle gå og ingenting kunne oppmuntre Imelda. Før en dag da Gråkappen kom til bygda med gledelige nyheter. Det hele hadde vært gudenes plan. Siden ingen i hele Allfirda var ren nok i hjertet eller klokt nok i sitt hode til å ta over Gamle Admir Ingrids rolle som leder for Allfirda, måtte det dermed fødes en som kunne være rede. Men ingen 1åring ville vel kunne styre et land, og dermed sørget Isheena Fial for at Imeldas sønn ble tatt hånd om av Alvene. Et år i alveland betydde det samme som 12 år i menneskenes verden. Imelda og Kirs lille sønn var dermed nå 12 år gammel og klar til å krones som Allfirdas nye Admir, hvilket betydde at Allfirdas kaostider snart var over.

Men gleden skulle ingen ende ta for Imelda, det viste seg nemlig at Alvene også hadde tatt hånd om Kir, som nesten hadde avlidt ved døden da han falt i juvet. Og slik skulle det gå at både Imelda og Allirdas framtid ble sikret av gudene, slik at alt endte vel. Nå kunne folket atter igjen leve trygt, godt og lykkelig sammen i Allfirda.”

Tina Ottåsen