Moderens Vrede

Anmeldelse

Noen generelle ord først: Det er tydelig for en gammel grukk som meg at Skyggenes Dal sitt univers er i ferd med å bli en like komplett og elsket live-verden som Allfirda-universet er/var. Entusiasmen og innsatsviljen for å bidra med store og små elementer til verden er stor og folk har et godt eierforhold til verden fordi alle bidrar med stort og smått. Et imponerende arbeid er lagt ned i utvikling av verden, pluss i boka for det!

Skal forsøke å vurdere MV i forhold til 'standard'-kategoriene, men føler på meg at det kan bli litt feil. Anyhoo, here goes:

Stemning

Regnværet bidro til å gi hele liven en litt trykket og bokstavelig talt fortettet stemning - det ble mange og lange timer i et eller annet telt, men i 95% av tida så var det spill hele tida. Jeg savnet baron Raoul i starten, men klarte å få til godt spill med de jeg spilte mest mot (Inkvisisjonen og Corpore Andro m/protesjéer). Opplevde at vertshusstemningen til tider var god, selv om mitt nærvær der inne til tider kan ha lagt en demper på nettopp denne, men jeg stoler på at dette skyldes rollen. Det var også en serie større og mindre opptrinn av den minneverdige sorten hvor stemningen var intens og fortettet: Konfrontasjonen på Gapestokkhaugen, Myrangrepet på da-rachanerne, Slaget ved Fredsbordet og den påfølgende henrettelsen, engasjerte reiligøse disputter inne i vertshuset, avhøret av skuespilleren ved vertshusets bakdør osv. Såpass mange minneverdige øyeblikk og gjennomgående 'riktig' stemning at jeg ikke nøler:

En god 6'er.

Roller

Min rolle var nokså tynt beskrevet, men sammenholdt med informasjonen i kompendiet ble den likevel ganske fullendt. Jeg kjente at Corpore Philip ble en tydelig personlighet for meg, og jeg fant roller å spille mot hvor jeg fant klangbunn for Philip. Mye godt spill med/mot Inkvisisjonen, dignitærene i Skyggenes Dal (Steenhaven, Reginald, Akira, kongens utsendinger) og Corpore Andro.

Litt kritikk vil jeg komme med: Som Helge selv antydet, så er det en utfordring å spille roller som da-rachanerne gjennom en hel live. Både som spiller og som (ex-)arrangør foretrekker jeg at såpass ekstreme roller er SiS. Som hele roller blir de for ekstreme til at andre roller kan forholde seg til dem på normalt vis - Philip la seg etterhvert på det syn at da-rachanerne var løshunder som måtte drepes ved første høvet. Mitt klare råd er at man ikke spiller slike roller gjennom en hel live, først og fremst fordi de er omtrent umulig å forholde seg vettugt til for andre roller. Det samme gjelder roller som Tirka, de er 'kule' å se og greie å høre fra en gang eller to, etter første opptreden blir de bare absurde.

Tror også det er lurt å tenke nøye igjennom sammensetningen av grupper som Imperiet. Dersom en slik gruppe (som er homogen men bor langt unna resten av liven) skal fungere overfor resten av liven må den ha minst to-tre spillere i sin midte som er sterk nok til markere den.

Utover dette var alle andre roller jeg møtte helstøpte både i måten de må ha vært beskrevet på og i måten de ble spilt på. Jeg er imponert over både andre veteraner (kjerringer på vertshuset, panzottiske sniker, pompøse lokale dignitærer, småsleipe spioner og forfyllete fjell-barbarer). Godt jobba alle sammen!

Klar og tydelig 5'er.

Logistikk

Landsbyen er foreløpig en logistisk utfordring for enhver arrangør. Veien går nå såpass langt fram at man ved hjelp av Tor med Hengern slipper å bære alt stæsj lenger enn fra bilen til veien, og fra veien over myra til teltet. Glad vi har ham!

Vannforsyningen er fortsatt ikke god i Landsbyen. Vannet var drikkbart og godt, men det gikk for ofte tomt. Det må være en fast turnus på når vann skal hentes, fordi dette er VIKTIG.

ETHVERT VERTSHUS MÅ HA EN KAFFEKJELE SOM STÅR OG PUTRER HELE TIDEN ! Skjerpings!

Innsjekk og våpenkontroll kunne muligens vært forbedret. Førstenevnte kom litt brått på, og jeg syns kanskje det bør hemmeligholdes mer hvor mye penger man får i starten. Våpenkontrollen burde også vært en egen 'post' på vei opp mot live-området. Under en av SM sine liver på Røros, så ble spillerne stanset halvveis opp i live-området av et par stykker som kontrollerte våpen der og da.

Var aldri skrubbsulten, hadde nok tobakk, sov tørt, var varm nok, selv om det ble tomt for ved, så alt i alt:

Terningkast: 5

Plott

Det var en utfordring å skulle spille to rollers hovedplott med én rolle. Siden baron Raoul hadde en viktig funksjon i liven, så måtte noen oppfylle hans funksjon, en oppgave jeg fikk av arrangørene. Det var helt i orden å gjøre dette, fordi jeg er usikker på om kun Philip alene ville vært en spenstig nok rolle med nok ting å spille på. Tror jeg ville vært mer av en løpegutt dersom baronen var til stede. Slik det ble nå sto jeg på egne bein og bestemte det meste sjøl, noe som kastet meg inn i en serie med spennende konfrontasjoner og interessant plotting.

I forhold til mange andre spill jeg har vært på så foregikk mye mer av plottingen her åpenlyst - akkurat som jeg etterlyste i en annen tråd på Forum. Dette løftet liven opp fra middels bra til FLOTT. Takk til alle som lot sine stemmer høres når noe skulle diskuteres, framfor å hviske i krokene og mumle i små grupper på myra!

Fredsforhandlingene var et hovedplott (i hvert fall for meg) under liven. Muligens ville jeg opplevd dette som bedre forberedt hvis jeg hadde spilt baron Raoul (dvs. hatt all informasjon som denne rollen innehadde). Slik det ble nå, så var elementene man hadde å forhandle om utydelig, selv om kartet var bra. Det forbauset meg litt at alle millitære posisjoner fra begge sider var inntegnet på kartet, men det var vel Vandrerens verk tenker jeg... Nå ble det aldri noen reelle forhandlinger, noe som skuffet - jeg ønsket faktisk å få til dette opptrinnet, og velger på peke på 'motparten' (Imperiet) når det gjelder å fordele ansvar for hvorfor det ikke ble noe av dette. De fikk i alt tre ultimatumer fra meg/baron Raoul, men stilte aldri opp.

Plott sett under ett er jeg likevel imponert og fikk inntrykk av at det var gjort en god jobb med å få ting til å henge nogenlunde sammen og med å lage plausible plott og roller - muligens med unntak av da-rachanerne og 'plottet' deres, som på meg virket usaklig og for aparte.

Ikke desto mindre: Terningkast 5

Sted

Mye er sagt om Landsbyen som live-lokasjon (også av meg), så jeg skal ikke gjenta dette. For hver gang jeg er på live der så blir ting bedre. Vertshusteltet var for meg en ny opplevelse, men en STOR opplevelse, et riktig flott telt var det! Nå var også 'lettvegghusene' kommet opp, så inntrykket var MYE bedre enn noen gang!

Inntil første laftakåk står oppe kommer Landsbyen av meg til å få følgende permanente terningkast:

Terningkast 5.

Spillerinsats

Har alt sagt mye generelt om dette, skal derfor trekker fram noen enkeltspillere:

Laurent/Alf: Du var en temmelig overbevisende Luther, selv den harbarkete Philip var på nippet til å omfavne den Nye Moderkirka et kort øyeblikk. Stort sett anså vi deg imidlertid som Den Store Satan og mange en gang sto vi på spranget ut av teltet for å henrette deg. Du kom så nær, så nær...

Reginald/Jørn: Imponerende spill som hyperstressa 'nærkonge'. Kan vanskelig tenke meg en rolle som mer personifiserte uttrykket 'caught between the hammer and the anvil'. Applaus!

Irma/Cecilie: Forbannede kjeftesmelle! Es kommt der Tag, og da skal din tunge strekkes til maxlengde og hugges av millimeter for millimeter!

Alle de tre andre Corpores: *bukk* for mine brødre! We will live to fight another day!

Vili Hildegard/Sunniva: Inkvisisjon til fingerspissene og elegant spill overfor alle mulige slags sulliker som la beslag på den Høystæredes Tid. Om den morløse Philip noen gang har vært i nærheten av komme 'hjem', så må det være Inkvisisjonens telt!

Lukas/Torgrim: Spillet var godt håndverk og Lukas var en solid og tydelig personlighet for Philip.

Kongens utsendinger/Martin R og ???: Joda, dere lurte meg nok og provoserte meg, men hvem trakk det lengste strå?

Alle andre: Takk, takk & atter takk for en live som stiller der oppe på linje med de (for meg største); "Brytningstid", "...av jord er du kommet", "Kalde brenninger" og "Enigheten"!

Terningkast 6.

Summa summarum

Tjah! Hva skal jeg si? Har nok mer å si, og er i ferd med å skrive et lengre dokument til arrangørene, med beretningen om det som skjedde med Philip, Philips rapport til Justikaren og et utkast til organisering av kirkeridderne (om slikt ikke alt finnes).

Føler meg litt som en gammel 'onkel' som ser den oppvoksende generasjon overgå ham selv på de fleste vis - men jeg liker det jeg ser.

For meg er Skyggenes Dal som arrangørgruppe og Moderens Vrede som live bekreftelsen på styrken, mangfoldet, kreativiteten, gleden og intensiteten som lever i live-miljøet i Trondheim. Det er godt å vite at selv om jeg ikke selv er så aktiv lenger (som arrangør eller i live-miljøets sosiale miljø) så er miljøet sterkt, aktivt og godt.

Liven var en STOR OPPLEVELSE på så mange slags vis, men for at dere alle fortsatt skal være på hugget for å bli enda bedre, så er sum-treningkastet følgende:

Terningkast 5

PS. Jeg er neppe ferdig med utsagn om MV med dette, men resten kommer andre steder, på andre tråder. Spekulerer f.eks. på en lærd, geo-politisk og religiøs diskurs om 'Det da-rachanske problem'.

Arman