Med lys og lykte

Det er midt på natta. Du ligger i din gode varme sovepose under et par grå ulltepper. Du sov så godt og drømte så søtt. Da roper en eller annen gærning utenfor teltet ditt; "Alarm! Svartblod angriper!"

Okay, nå er det mørkt, kaldt, og i det rotete 16-mannsteltet finner du ikke en dritt. For å gjøre noe med kulda trenger du å finne klærne dine, for å finne dem trenger du lys. Men du finner ikke fyrstikker, du finner ikke stearinlys, du finner ingen verdens ting. Fordi du ikke hadde tatt noen enkle forhåndsregler for å sørge for at du har lys.

På de fleste liver har man bruk for lys. Siden min erfaring er konsentrert om fantasy-/middelalder-liver skal du her få noen tips om hvordan du til en hver tid kan ha en lyskilde klar på slike liver. Lys er ikke bare et spørsmål om komfort og nytte, men i noen tilfeller også om sikkerhet. Hvis du famler rundt i blinda i det før nevnte teltet kan du risikere både å tråkke på andre som ligger der i mørket, og du kan risikere å snuble over en varm ovn. Det er derfor lurt å vende seg til noen gode vaner for å sikre at du har lys tilgjengelig til enhver tid.

	Fjøslykta – din beste venn! Den beste og mest brukte lyskilden på fantasy/MA-liver er fjøslykta. Dette er en gammel og velprøvd patent som gir godt lys, som tåler vind og vær og som er lett å bruke. Fjøslykta er i all enkelthet ei olje- eller parafinlampe der flammen er omgitt av klart glass. Den virker ved at ei veke er dyppet ned i lampeolje eller parafin. Væsken trekker opp i veka, slik at denne alltid er fuktig av brennbart materiale. En del av veka holdes fast i et metallklemme som har en skruinnretning som gjør det mulig å justere lengde på veka og dermed størrelsen på flammen. Ved å vippe opp glasset som omgir veka får du tent den med ei fyrstikk eller med ei brennende flis. Glødende flis hjelper normalt ikke, fordi temperaturen i gloa er for lav til å antenne væska i veka. Beholderen som veka henger ned i har ei skrutopp som gjør det lett å etterfylle væske, selv om lykta er tent. Avhengig av kvalitet på veke, størrelse på beholder og høyden på flammen kan faktisk ei slik lampe brenne i åtte - tolv timer. Fjøslykter får du (i Trondheim) kjøpt for en billig penge f.eks. i butikken Skibs- og Fiskeutstyr i Fjordgata. De har forskjellige størrelser, men min anbefaling er at du kjøper ei middels stor lykt i rødt. Rødt fordi denne fargen er lett å finne i tussmørke og fordi du da får et lakklag på beholderen som du kan bruke til å skrape inn et kjennemerke for di lykt. Pass på at du får kjøpt ei lykt med en galvanisert og solid bærehank! Det er viktig at hanken går i en høy bue over toppen av lykta fordi du skal kunne bære lykta uten å måtte bekymre deg for å svi lanken! Om nødvendig kan du fjerne hanken som lykta leveres med og lage din egen hank ved hjelp av tykk (6 eller 8 mm) ståltråd – ikke stoff eller hyssing. Det billigste fjøslyktene kan være en smule utette, og selv om lykta er helt tett, så er den allikevel åpen der hvor veka kommer opp fra beholderen. Ting kan Mao. skvalpe ut. Skaff deg derfor et lite plastspann som har en bunnflate større enn lyktas bunnflate, slik at du kan sette lykta nedi denne når du transporterer den (f.eks. i ei kiste). Sett lykta ned i plastspannet og sett alt i en tett plastpose. Dermed kan det skvalpe litt fra lykta uten at alt av klær og andre ting du har i kista blir sølt til. I samme plastpose setter du ei flaske med ekstra brennvæske (lampeolje eller parafin).
	Fyrstikker – du kan ikke få nok På de fleste fantasy/MA-liver er fyrstikker ’koscher’. For å dempe ’nærværet’ av Nittedals forbrente trestump og ’1 øre’-merke, kan du putte fyrstikkene i en metallboks, med ripeflaten limt fast på innsiden av lokket. Da har du både en vanntett og brukbar beholder for fyrstikkene dine. Du kan rett og slett ikke få for mye fyrstikker. Kjøp gjerne en pakke med ti småpakker, og plasser disse småpakkene rundt omkring i bagasjen din, selvsagt slik at de ikke ligger framme og ødelegger illusjonen, men slik at du alltid har noen tilgjengelig. Sørg for at et par esker alltid ligger tørt, f.eks. i en plastpose i ei solid trekiste.
	Stearinlys og talglys Stearin- og talglys er selvsagt den koseligste innendørs lyskilden. Inne i telt og hus er det alltid greit å ha levende lys. Som oftest blir slike ’limt’ fast til ei treplate ved hjelp av å dryppe litt varm stearin/talg på treplata og så sette lyset i ’dammen’. Dette er kjapt og greit der og da, men en times tid senere lager dette et søl som demper ’kose’-faktoren betraktelig, spesielt for arrangører som skal rydde etterpå. Bruk derfor alltid LYSESTAKER til stearin- og talglys. Greie og enkle messinglysestaker finnes det plenty av for en billig penge, både på -nille og på bruktsjapper rundt om i byen. Både arrangører og spillere gjør lurt i å investere i slike for å spare seg mye griseri og kjedelig skraping etterpå. Når du skifter lys tar du deg også bryet med å skrape bort stearin og talg som har rent ned og griset til lysestaken. Prøv også å la være å ’leke’ med varm stearin når du sitter der ved bordet og kjeder deg... det blir ’likar’ for alle om du lar være å dille med slikt.
	Telys og lysestaker til disse Nei, nei og atter nei! Telys ser teit ut på fantasy-/MA-liver! Man kan kjøpe diverse fancy lysestaker å sette dem i, og man kan også bruke dem som varmekilde for å lage vellukt v.hj.a. å varme diverse former for ’potpurri’. Da kan de til nød gå an, men som lyskilde? Nei. Hvorfor? Først og fremst fordi de ser dårlig ut, men også fordi telys er en potensiell kilde til mye søl. Når folk slenger rundt i telt eller hytter med svære kapper, da skal det lite til før et ’koselig’ telys feies med og lager stygge flekker på ’bad-ass-wizard-king’ Gruglepromp sin kappe – med derpå følgende utbrudd av magisk understøttet raseri... Telys er også mer brannfarlige enn stearin-/talglys fordi temperaturen i den flytende voksen er høyere enn i flytende stearin/talg.
	Fakler – utendørs lys Lysbruk utvendig tillater bruk av fakler, og her finnes det også flere muligheter. Voksfakler finnes i grovt sett to typer; en trepinne surret med hamptau som på forhånd er innsatt med brennbar voks og papp- eller trepinner som er dyppet i brennbar voks. Den første typen er ikke å anbefale som bærbare lyskilder. Etterhvert som faklen brenner ned, løsner tauet/snorene og blir til en glødene og brannfarlig ’pisk’. Dette oppstår omtrent når du minst venter det med de følger dette får. Men disse ’surrafaklene’ fungerer fint som fastmonterte lyskilder ved portaler, husdører osv. Den samme brannfaren er til stede med den andre typen, men i mindre grad. Her kan du få flak av glødende papp som svever gjennom lufta på samme måte som når du brenner mye papir på et bål. Rådet er Mao. at du kan bruke begge som håndholdte lyskilder, men da må du være forsiktig og ’gjete’ faklen hele tida! Du får kjøpt begge typer fakler på bensinstasjoner, på jernvarehandler eller på -nille. Ofte er dette sesongvarer, dvs. At de er lettest å få tak i vinterstid, så da kan det være lurt å kjøpe seg et lite lager. En tredje type fakkel er ’lampeoljefaklen’. Denne består av ei tykk bambusstang, splittet og stabilisert i den ene enden, med en metallboks som inneholder lampeolje eller parafin og ei veke. Denne typen fakkel er lang og gir et godt og ganske stabilt lys. Ulempen er selvsagt at de fleste slik er veldig dårlig konstruert. Boksen på toppen er dårlig tettet slik at olje eller parafin lekker ut, antenner og gjør det hele til en vel stor fakkel... Det samme rådet gjelder Mao. også for denne faklen; Handle with care! ’Improfakler’ kan vi kalle alle andre varianter av fakler. På film ser vi ofte at man griper ei vedski som ligger halvveis inne i bålet og vips så har man en fakkel! Dette funker normalt ikke for annet enn kortvarig bruk. Ren ved som ligger i et bål og brenner gjør det fordi det får en stabil og rolig tilgang på oksygen i omgivelser som er konstant varme. Straks du begynner å veive rundt med ei slik vedski synker temperaturen rundt ilden og den mister ’trøkket’. Den slukner ganske kjapt. En bedre type improfakkel eller hjemmelaget fakkel kan lages v.hj.a. ei metall- eller trestang. I den ene enden lager du til en slags ’gripeklo'. Sett en gammel hermetikkboks i denne 'kloa', som du tettstapper med ren bomull, et bomullsmateriale eller steinull (isolasjonsmateriale i hus & vegger). Dynk dette ’fakkelhodet’ GRUNDIG med lampeolje eller parafin. Nå har du en fakkel som vil brenne med en stor og kraftig flamme, men ikke for særlig lang tid. Pass også på at du følger med faklen slik at du slokker den helt med en gang den begynner å dø ut. Hvis du lar den brenne for lenge svir du stoffet slik at det ikke kan brukes om igjen. Hvis du vil bruke denne varianten bør du Mao. ha med deg ’udynkede’ fakler i et visst antall (5 til 10) og lampeolje/parafin så du kan dynke dem når du trenger dem. Som håndholdt fakkel krever denne stor påpasselighet!
	Fakkelbokser er en mye brukt lyskilde utendørs. Slik må IKKE FORFLYTTES NÅR DE ER TENT! Den flytende voksen i en slik brennende fakkelboks er veldig varm og så tyntflytende at om du søler på noens ullvams, så er det bare å glemme å få det av igjen! Slike fakkelbokser må Mao. bare brukes som stasjonære lyskilder. Ikke glem at fjøslykta jeg nevnte over også er en utmerket utendørs lyskilde! Den tåler vind og være og den er rimelig brannsikker om man bruker den med vett.
	Lommelykter – e itj de’ fyfy da? Jo, lommelykter er normalt en ’nono’ på de fleste fantasy-/MA-liver – dersom de brukes åpenlyst og i ordinære spillsituasjoner. Men mellomstore og små ’MagLite’-type lykter er likevel en veldig nyttig ting å ta med seg på live. Både når du driver og pakker ut og IKKE MINST når du skal rydde opp, så er en moderne lommelykt bedre enn alskens levende lys. Jeg bruker å ta med meg minimum to lommelykter på live; En middels stor MagLite som jeg oppbevarer i sidelomma på ’off-live’-sekken min og en liten MagLite som jeg enten har i en god skjult lomme i kostymet mitt, eller i ei belteveske. Den siste lille lykta er til god nytte når du famler rundt i mørket etter ting og den er en god hjelper å ha med seg på dass. I tillegg til disse to lyktene kan man f.eks. skaffe seg en hodelykt. Du får kjøpt både originale og uoriginale MagLites/kopier samt hodelykter i enhver velassortert sportsbutikk. Men ikke glem at lommelykter nesten alltid er et brudd med livens illusjon, og at de nesten alltid kan sees av andre. Bruk derfor lommelykter med omhu så lenge du er i spill! Husk ekstra batterier! Lommelykter er dessuten en god sikkerhetsforanstaltning som både spillere og arrangører bør sørge for å ha tilgjengelig. I krisesituasjoner er godt lys alltid nødvendig!

...uhm, ja vel – Jeg vaser fortsatt rundt i mørket mens det ropes utenfor... ??