Jeg oppdaget nylig (med beskjemmelse) at jeg hadde utelatt La Famiglia-liven fra live-kronolgien for Trondheim. For å bøte på dette spurte jeg Maja Kvendseth om hun kunne gi meg litt info. om liven slik at jeg kunne få inn de riktige opplysningen om den. Nedenfor ser dere Majas svar. Da jeg fikk denne svarte jeg henne "Tusen takk! Bare alle var som deg...". Hint: Hvis du har har vært med å arrangere live, eller hvis du har noe annet du vil fortelle om/fra live, sende det inn, så legger jeg det ut hvis det funker i 'Morigel'-konseptet.
Majas beretning er interessant utifra flere perspektiver; For det første er det en inside-fortelling om utfordringer førstegangsarrangører kan støte på, men den er også en persentasjon av grunnleggende idéer bak liven 'La Famiglia'.
Laiven ble planlagt allerede i 2002, men lagt på is grunnet mangel på interesse (fra laiveres side) og dedikasjon (fra min side som igangsetter). Idéen kom fra Arild Sørheim. Våren 2003 stiftet vi Lou's Tavern (navngitt etter baren i Fight Club). Lou's Tavern besto av undertegnede, Arild Sørheim, Espen Kulseth, Kine E. H. Kvendseth, Lasse F. Wold og Siv Ulvnes. Tre av disse hadde aldri laivet før, noe vi fikk masse kritikk for i begynnelsen ("Den som ikke har laivet vet ikke hva han/hun snakker om"). Vi mistet Siv ganske fort, siden hun ikke fikk tid til å jobbe med laiven ved siden av skolen, og ble bare fem som gjennomførte.
Laivens konsept skulle være mafia, en slags mutasjon av Gudfaren og Sopranos. Det var et mål for oss å lage en atypisk laiv - som regel er laiv forbundet med fantasy og middelalder, og vi var ute etter å lage noe som var annerledes. Vi ville ta utgangspunkt i alle de romantiserte klisjéene fra gangsterfilmsjangeren, modernisere dem, og gjøre det til en innendørs todager. De påmeldte måtte for en stor del headhuntes - vi ville ha erfarne laivere i de plottdrivende rollene, og "caste" spillere for å få rett mann/kvinne til rett rolle. Samtidig anstrengte vi oss for å få interessante sideplott, noe vi mer eller mindre lyktes med. Spillerne fikk selv komme med innspill til roller og hva slags type plott de ville ha. Det var i underkant av 50 spillere påmeldt, mens vi hadde satt et tak på 60 og måtte ha minst 40 for å få laiven spilt. Av de 43 spillerne som dukket opp, var det ca 1/4 førstegangslaivere, de fleste av disse var gutter rundt 18-20, men vi hadde også en del jenter og en kar på 38.
Laiven utspilte seg over to ettermiddager/kvelder/netter, og kostet 200,- per pers. Vi leide Trondheim Håndtverkerforenings lokaler i sentrum, og lagde og serverte mat (ikke inkl. i pris) selv. Vi fikk tillatelse til å skjenke, og satte derfor 18-årsgrense på laiven.
Laiven handlet om en italiensk gangsterfamilie (Vespucci-familien) i en navnløs amerikansk storby. Handlingen starter ved at familiens overhode (som kom til makten på tvilsomt vis) er nylig død, og selve laiven er hans "gravøl", hvor viktige personer fra denne og andre familier møtes for å diskutere fremtiden. Spillet endte i ni "døde", hvorav en førstegangslaiver fikk den tvilsomme gleden av å spille tre roller på to dager... Arrangørene skulle ideelt sett blandes minst mulig inn i selve spillet, men et par ganger tillot vi oss å komme med innspill for å "trigge" et par av plottene. Noen ganger virket det som om spillerne glemte at de spiller for andre enn seg selv, og de luksusprostituerte fikk til tider veldig lite å gjøre fordi mannfolkene bare løp rundt og skumlet. Vi hadde de fleste stereotypene inne: Den jødiske advokaten, den napolitanske gjengen (i en sisciliansk familie), beinbrekkerskumlingen, den psykotiske morderen, de lekre damene, den utro kona, den korrupte presten, den kuede kvinnen, den tyske regnskapsføreren, den naive unge piken, den sleipe unge piken, den grisete gubben, den seige jævelen, den Don Corleone'te sjefen, den snikete consiglieren, "eks"-snikmorderen, m.fl.
Mest kritikk har vi fått i etterkant på grunn av enkelte dårlige roller og døde plottlinjer. Vi vet årsaken til problemet, nemlig at en av arrangørene ikke gjorde jobben sin før dagen før laiven. Det var også vanskelig å skrive kvinneroller til en setting som er svært kvinnediskriminerende. Vi hadde laget et eget kampkompendie som inkluderte skyting (finnes på http://home.broadpark.no/~asorheim/...tm?OpenDocument), og dette ble kritisert for å være for komplisert i bruk. Skryt fikk vi for de rollene som var veldig gode (ca 70%), og for de gode plottene. Vi gikk i minus på budsjettet grunnet at salg av mat og drikke til dels ble styrt av spillere som ikke tok betalt, men satte opp kredittlister. Det er vel ganske åpenbart at neste gang kommer arrangørene selv til å håndtere alt som har med penger å gjøre...
Maja H. Kvendseth
[Lukk]/[Close]