Den viktigste ritualmagien som ble praktisert i Vestervær-livene var bloting. Nedenfor følger teksten som presenterte dette for spillerne. De som skulle gjennomføre ritualene fikk egne (hemmelige) dokumenter om hvordan dette skulle gjøre.
Man 'ofrer' aldri 'til' en gud, men man 'bloter en gud', dette kalles et blot, og 'ofret' kalles et blotnaut (dyr eller dyrekjøtt) eller blotgave (gjenstand/ting/menneskeoffer). Når kjøtt ofres er det vesentlige at det er blodet som gis til gudenG , selve kjøttet skal etterpå tilberedes på bestemt vis, avhengig av hvem det er ofret til og deretter serveres på blotgildet. Det en hovgode framsier under blotet kalles et blotkvad og må ikke gjentas etter at blotet er gjort, men skal skrives ned i hovets bøker. Blotgildet som følger etter blotet er viktig, fordi væringene tror at et gilde etter et blod blir sett av gudene som alltid gleder seg over gilder og av og til faktisk er til stede. Hva som blotes er avgjørende for kraften i blotet. Det sterkeste blot noen kan gi er sitt eget liv, men dette forekommer ytterst sjelden, og kun i helt spesielle situasjoner. Vanligvis er enkle blot en bønn til en eller annen gud om en eller annen bestemt form for gjenytelse. Blotet anses av væringene som noe som ligner på en avtale. 'Jeg gir deg (gud) noe, og til gjengjeld gir du meg noe'. Gudene er imidlertid suverene, og kan velge å gi sine gaver eller tjenester på en litt annen måte enn det de blir bedt om. Ordet blot kommer selvsagt av 'blod', og på en eller annen måte er blod bestandig en ingrediens i et blotrituale. I tillegg til blotene har hovfolk en del andre ritualer de kan forestå, men disse foregår i det skjulte og framgangsmåten er ukjent for folk som ikke er knyttet til hovene.
De enkleste og vanligste blotritualer i Vestervær innebærer en ganske enkel framgangsmåte, men det er viktig at alt blir gjort slik tradisjonen tilsier. Eksemplet nedenfor er en slags stamme for hvordan religiøse ritualer foregår i Vestervær. Alle blot skjer etter denne stammen, og særlig viktig er det at alle de tre hovedelementene er med. Ved spesielle anledninger kan spesielle lokale skikker komme fram, men uten at stammen fjernes.
Fiskeren Garm Krokhake er klar til å dra ut på fiske. Han ønsker å få torsk gjennom linefiske. For å sikre seg godt vær og godt fiske ønsker han å blote Malania og Lorman, men han må samtidig passe på å gi Wedan sitt. Garm er en klok mann, så han drar til gamle Ulf Hovgode og snakker med ham om hjelp. Garm hadde ikke behøvd Ulf for blotet, men det er alltid nyttig med hjelp fra noen som kjenner gudene.
Garm har et halvt dusin tørrfisk som han tenkte å gi gudene i bytte for det han ber om. Ulf mener noe 'ekstra' kunne vært lurt, og foreslår at Garm gir Wedan to sølvmark, så skal nok dette gå bra. At myntene til syvende og sist havner i hovet er godt for hovgoden men også for Garms forhold til gudene som dermed støtter gudenes folk i disses arbeide.
Inne i hovet har hovgoden en nyslaktet hare som han har tømt for blod og helt dette i et kobberfat. Ulf griper kobberfatet og mens han messer følgende(høyt og tydelig) skvetter han litt blod på de aktuelle gudestatuene etter tur;
Ulf og Garm hilser fagre og milde mødre og fedre
Blot bys fram for god vilje
Til Allfader, blod og gull for velvilje.
Til Havkongen blod og fanget fisk for godt fiske.
Til Vindens Ånd blod og fanget fisk for godt vær.
Ulf byr blodet som langfolks talmann.
Garm byr fisk og gull som fri mann.
Garm får rikt fiske, Ulf får velvilje.
Når dette skjer er forsåvidt likegyldig, fordi gudene vil vite fra før når Garm tenker dra ut og hvor han ønsker å fiske. Hvis hovgoden mener blotgaver og blotnaut er godt nok kan Ulf si til Garm at blotet ble tatt vel i mot og at han trygt kan dra ut på fiske. Når dette er gjort setter de to seg ned med ei mugge øl, og har et lite gilde med stekt hare.Garm kommer nok til å gjøre ymse andre småting når han kommer ut i båten (spytte på lina, framsi små stubber som skal gi god fiskelykke osv.), men med dette blotet i bakhånd skulle han være nokså trygg.
Stammen i blotet består av tre viktige elementer i tillegg til den innledende hilsenen;
I et blot der hovgoden står for det seremonielle er det vanlig at hovgoden nøyer seg med å be om velvilje, men det hender selvsagt at hovgoder også kan be om ting for egen del. Mer omfattende blot der det man ønsker er større ting (krigslykke, godt ekteskap osv.) krever større gaver og kanskje bønner rettet til samtlige guder.
Alle blotgaver som ikke forringes eller går direkte tapt gjennom blotet tilfaller hovet etter at de har gjennomgått et spesielt rituale. At hovene på denne måten sørger for at folk bloter ofte og rikt og at hovene får fylt sine kister og matlagre er for væringene en selvsagt ting. Imidlertid har det hendt at hovgoder har blitt grådige og tilegnet seg mer enn de burde og det har fått følger. Hovene kan dessuten involvere seg i handel med andre, men de varene som på denne måten tilflyter hovet trenger ikke å 'gjenvinnes' fra gudene på samme måte, de regnes heller ikke som hellige. Siden de fleste hov er knyttet til en jarl eller værkonge, og siden disse ser det som viktig og riktig at de bidrar sterkt til hovet driver allikevel hovene minimalt med handelsvirksomhet.
Dersom en hovgode eller noen andre ønsker å gjennomføre et blot under spill er det en bestemt framgangsmåte for dette. Det første som må skje er at man finner ut av vilke av langfolket man vil blote, hva man vil blote dem med, og hva de ønsker til gjengjeld. Når dette er klart finner man et egnet sted, et hov om et slikt finnes, en evt. steinstøtte for gudene, eller bare et bra sted å holde et blot. Når alt er klart til gjennomføring av blotet tilkalles en arrangør. Spillerne forklarer blotet (vilken gud, hva blotes, hva ønskes) til arrangøren (i 'tid ut'.modus), og blotet gjennomføres. Utfallet av blotet kan bli avslørt med en gang, eller det kan komme senere under spillet. Uansett avgjøres effekten av en arrangør. Ingen spillere kan avgjøre resultatet av et blot, med mindre de er hovfolk (som vil få instruks av arrangørene).
[Lukk/Close] ]