Til Morigels hovedside
Til hovedsiden om 1030-TRLK

MENY

Mine verk

Arrangør

E-post til Morigel
Click for menu in english
Gullhornet

Tittel Gullhornet
Tid Vårparten 1991
Lokasjon Hegra Festning
Arrangører 1030-TRLK - Håkon Mosseby
Antall deltagere 16


Om historien

Den følgende teksten er rammen jeg skrev for min egen del i forkant av liven.

I gruva 'Gullhornet' et stykke nord for Nebrocs Tårn i kongeriket Marna arbeider fem mann i hemmelighet med utgraving av edelstener, først og fremst rubiner og safirer. Gruva eies og drives av Tor Fjellhøy, som med seg har Gjerni Bergmann (en 119 år gammel dverg, gruvearbeider), Tingel (gruvearbeider), Skiner Vidsynte (speider og vakt) og Gudrid Øksebærer (vakt). Gruvas lokasjon og eksistens er hemmelig fordi en klan i nærheten neppe ville like at dette pågikk uten å kreve sin del, ja kanskje hele gruva.

Klanen som holder til i borgen Singar ca. en dagsmarsj unna er uvitende om Fjellhøys gruveprosjekt. Arbeidet i gruva blir imidlertid vanskeliggjort av at denne klanen stadig vekk har ute en patrulje i området, men hittil har gruvearbeiderne klart å holde seg skjult. Patrulje vil avkreve alle de støter på navn og ærende i området. Hvis patruljens leder (Ulf Rotsterk) finner det for godt vil han arrestere eller endog drepe de som vekker mistanke hos ham.

I Osynan har Fjellhøy en agent som formidler kontakt mellom ham og mulige kjøpere. Vanligvis bruker Fjellhøy selv å dra til Eshnovo eller Osynan (landsby og hovedstad i riket Marna) for å selge utkommet fra gruva. Nå har imidlertid agenten og Fjellhøy blitt enige om å slippe handelsmannen Sigfrid Trashan opp til gruva med bind for øynene. Handelsmannen kommer til å ha med seg gjenstander av gull og sølv som han skal bytte i råsteiner. Sammen med handelsmannen reiser de to livvaktene hans; Helmer og Tangran. Kjentmannen Tergid Skogkar kommer til å følge Trashan det siste stykket fram til gruva. Tergid jobber for Tor Fjellhøy.

I gamle dager gikk det også en vei forbi området der gruva ligger. Denne veien brukes nå kun hvert femtiende år, da pilegrimer vandrer denne veien for å besøke det gamle Malania-templet like to dagsmarsjer fra gruva (Malania: En av de fire elementers guder; luftgudinnen). Nå kommer en liten gruppe pilegrimer anført av prestinnen Trinialli og hennes gamle far Sigmund. Diss kommer til å slå leir i nærheten av gruva, uten forhåpentligivs å legge merke til den. De har fått passerseddel fra klanen som dominerer området.

De tre tyvene Andor, Derfin og Lanaia har forfulgt Sigfrid Trashan helt siden han forlot Nebrocs Tårn (dvs. i seks dager). De vet ikke hvor han skal, men aner muligheten for stor fortjeneste. Derfin er en mulig overløper eller forræder; Han har for første gang begynt å tvile på om gruppas leder Andor har rett i sine planer. Mens Andor og Derfin er typiske låseknekkere og innbruddstyver er Lanaia mer en snikmorder-type.

Jeg skrev alle rollene til dette spillet - faktisk fler enn de som til slutt ble brukt. Dette er min rolle:

Tor Fjellhøy

Tor er en barsk og sterk gruveboss som hele sitt liv har levd i fjellene og lært seg gruve- og bergverksdrift. Han ble født i Vestveggen ved Jarlenes kyst i 987 e.a. noe som gjør ham 43 år i dag.

For Tor er den gruva han i dag driver alt. Det er den rikeste forekomsten av edelstener han har kommet over, og han vil for en hver pris forhindre at noen får vite om den eller at noen tar over gruva hans. Utad er han og hans venner vanlige skogkarer som trives i skogen og som lever her fordi de ikke vil tilbake til byen. De gjemmer resultatet av gruvedriften inne i gruva, og bruker ingenting før de har fått ut så mye de kan.

Tor har kraftige og solide klær (pelsvest ?), og gir et litt 'uflidd' inntrykk. Han foretrekker sverdet som våpen, men kan tenkes å bruke øks i nødstilfeller.

Tor har stor tillit til alle sine menn i gruva, og vet at spesiellt Tingel og Gjerni respekterer ham høyt. Skiner følger Tors ordrer til punkt og prikke, men heller ikke mer. Gudrid gjør jobben sin som vaktmann godt, men Tor vet at hans lojalitet kan kjøpes... Tergid Skogkar er en trofast kar, og gjør jobben sin som fører for aktuelle kunder meget bra.Tor vet om patruljen fra klanen, og legger mye arbeid i å holde gurva skjult.

Om arrangementet

Dette var i sannhet en relativt enkelt tillaget live i live sin barndom i Norge. Kontakten arrangør og spillerne foregikk pr. (fast-)telefon og face-to-face. Liven hadde aldri verken nettsider eller brosjyrer og alt som skjedde var til selvkost - dvs. at det ikke var noen deltageravgift, og spillernes utgifter begrenset seg til kostymer, mat og transport (ca. 30 min. kjøring fra Trondheim sentrum).

Som forklart over handlet dette om å ha et antall grupper bestående av en fire-fem spillere som beveget seg i samme område, men som i liten grad visste om hverandre. I hver gruppe ble det lagt ut en kollektiv motivasjon, men også rollene i seg selv fikk egne motivasjoner for handling. Målet var å gi spillerne en spennende kveld i Hegras skoger og tunneler med tilfeldige opptrinn underveis.

Gruppene ankom til forskjellig tid og ble mødt av undertegnede i 'arrangør-modus'. De ble så sendt av gårde til hvert sitt utgangspunkt og gitt et felles starttidspunkt. Ingen roller fikk vite om slutt-tidspunktet, noe som gjorde at vi måtte lete litt etter et par brødre ta det hele var over... I forhold til hva som ble vanlig senere inneholdt hver enkelt rolle en beskrivelse av hva slags klær rollen brukte å gå i. Idéen var at spillerne skulle gjøre rollene sine gjenkjennelige for andre på sine klær og at beskrivelsen av hva andre roller kledte seg i skulle være en del av beskrivelsen av 'kjente' for rollen. I likhet med senere tider ble rollene utstyrt med et KampNivå - et antall poeng som de telte ned fra or hvert kvalifiserte treff.

Spillet forløp relativt knirkefritt, men det var både stressende og spennende å være arrangør og en viktig rolle i spillet på en og samme tid. I og med at jeg hadde sluppet de gruppene jeg ikke tilhørte 'løs' uten å vite hvor de var, så ble hele spillet også spennende for meg. Når kom patruljen? Pilegrimene? Hvor i huleste ble det av tyvene??

Takket være dyktige spillere endte vi opp med et klimaks som markerte en fin avslutning på spillet etter ca. tre timer. I øybelikket husker jeg ikke helt hva utfallet ble, så det kan kanskje andre spillere være med å fortelle. Jostein Hassel spilte (i henhold til mine gamle filer) en av soldatene i patruljen og kan kanskje opplyse meg?

Anekdoter

To historier står klart i minnet mitt omkring denne liven:

Den forsvunnne kylling

Ovennevnte Hassel - ja, den Jostein - hadde bragt med seg en stekt kylling som niste og gledet seg til å spise denne enten i løpet av liven eller i etterkant. Kald men stekt kylling er godt åt kroppen for de fleste, så jeg skjønner godt at han gledet seg. Dessverre var unge Hassel noget skjødesløs med hvor han la fra seg nistepakken sin inne i Hegras mange tuneller. Brødrene Moe som for anledningen var noe så uriddersk som tyver tilbragte liven ute av syne for de fleste og deres største varp var - you guessed it - Hassels Fjærfe! En eller annen gang i løpet av liven klarte de å knabbe den og stakk av opp i et vanskelig tilgjengelig tårn. Der hadde brødrene kyllingfest mens Hassel sprang rundt som... tja ei hodeløs høne og lette etter godbiten. Dette tyveriet førte til en viss opphisselse i det liven var ferdig, men jeg håper d'herrer Moe & Hassel har rodnet opp i saken pr. nuh.

Ringbrynje-spøkelset

En durkdreven gammel bordrollespiller - Oddgeir Drevdal - var med og spilte Gruvebossen Tor sin kjentmann Tergid. Av en eller annen årsak var den gamle skogkaren utstyrt med en coif (ringbrynjehette) som i utgangspunktet ikke så ut til å skulle bli nyttig i det hele tatt. Men det ble den. Tergid ble drept (i møte med patruljen) ganske tidlig, og jeg og oddgeir prøvde å finne ut måter Oddgeir kunne fortsette i spillet på. Løsningen ble at Tergid begynte å vandre hvileløst og død rundt på Hegra som 'random monster encounter'. Brynjehetta kom nå til nytte. Godeste Drevdal tilbragte ca. en times tid vandrende rundt på Hegra med ei brynjehette bak fram, slik at den dekke fjeset hans og bakhodet var åpent. Jeg tror han satte andre spilleres evne til å holde seg alvorlig og innenfor rollen på prøve når de støtte på dette merkelige vesenet langs stiene, særlig siden det attpåtil snakket bergensk...

Bilder

Tilbake til toppen.

Arman