Til Morigels hovedside

MENY

Mine verk

Arrangør

E-post til Morigel
Click for menu in english
Den Store Alvejakten 1
Tittel Den Store Alvejakten
Tid 09.-10.08.04.
Lokasjon Landsbyen i Holtålen
Arrangører "Ingen Aning"
(Heidi C. Brimi, Håkon Mosseby, Veronica Sæther, Knut Ola Naastad og Helle Buvik)
Antall deltagere ca. 25
Evt. link Den Store Alvejakten på Geocities
Alvejaktroller - rollene jeg skrev til liven.

Om historien

Fra hjemmesidene:

Endelig er den her, laiven mange har snakket og drømt om, Den Store Alvejakten. Du er herved invitert.

I det eldgamle og myteomspundne landet Ervaduii er det menneskene som hersker over alle andre skapninger. Magi er kjent men uvanlig, og teknologien har fått en større og større betydning de siste århundrene. Alvene er menneskenes slaver og undersåtter. Det er fredelige tider, og slik har det vært de siste generasjonene. Sagnene om fordums slag og heltedåder er mange, men mange av historiene har også sunket hen i tidens dype hav og blitt glemt. Adelen har forfalt til dekadanse og likegyldighet, og interessen for hva som skjer utenfor deres egne lille verden av ballsaler, lystslott og dyre forlystelser er liten.

Det er høst, og tid for ett av årets høydepunkter for de priveligerte. Hertugen av Hamshires årlige alvejakt. Alle som betyr noe er invitert, og slaver og tjenere har planlagt i månedsvis for at de forskjellige jaktlagene skal få en mest mulig behagelig og underholdende utflukt.

En håndfull rømte alver står på listen over de som skal jaktes ned, men det går også rykter om at ville alver har blitt sett i området...

I mer moderne ordelag: se for deg den britiske overklassen på fasanjakt, bytt ut fasanene med alver og hiv på en klatt fantasy, så er du der. Tidsepoken er alt fra middelalder til barokken, så man står svært fritt m.h.t. kostymer og annet stæsj.

Om verden og rammen rundt spillet:

Ervaduii

Kongeriket Ervaduii utgjør de vestlige delene av kontitentet Aleira. Ervaduii er et føydalsamfunn, og de rikeste adelsslektene har stor makt. Handel og jordbruk er de viktigste næringene, og hovedstaden Pomeira med sine 250 000 innbyggere er den største handelsbyen på kontinentet. Byen Dublesh på sydkysten er den nest største byen med nærmere 150 000 innbyggere.

Øst for fjellkjeden Kantatene ligger fjellandet Sagorath, befolket av av et kvegdrivende rytterfolk. Forholdet de to landene imellom er godt, og handelen utstrakt.

Det er tre store skogområder på Aleira. I nord ligger Malírosskogen. Vest for Kantatene ligger den langstrakte skogen Imrod, og i sørøst ligger Sianosskogen. Villalver og andre vesener har tilholdssted i skogene, og spesielt Malírosskogen er kjent og beryktet for sine mange uvanlige, og tidvis farlige innbyggere.

Magien, som tidligere var et viktig element i Ervaduii, har de siste to hundre årene måttet vike plassen for en stadig mer avansert teknologi. Der magien tidligere var en eksklusiv ting for en liten elite av magikyndige, er teknologien i mye større grad blitt allemannseie. Spesielt er det militærteknologien som bokstavelig talt har skutt fart, men også andre ting, som boktrykkekunst og medisinsk teknologi har kommet sterkt. Magi har de siste tiårene blitt noe for de spesielt interesserte, og nesten ingen av mesterne av Den Gamle Skolen er fremdeles i live.

Om alver og mennesker

Biblioteket i Pomeira inneholder bøker med nedtegnelse som strekker seg mer enn 1200 år tilbake i tid. I hele denne tiden har alvene vært underlagt menneskene. De siste hundreårene har bestanden av villalver gått nedover, mye på grunn av menneskenes intensiverte jakt og behov for nytt blod til den tamme alvebestanden.

Villalvene er kjent for sin primitive aggresjon, og er fryktede motstandere i kamp. De bor i primitive, små samfunn dypt inne i skogene, uten noen innbyrdes organisering. De snakker et eget språk seg imellom. Dette språket er uforståelig for menneskene. Studier har vist at de små villalvgruppene er bygd opp mye på samme måte som ulveflokker, med en alfa-hann og alfa-hunn.

Alver må ales opp, noe som tar tid siden de blir sent voksne. De oppnår raskt voksen størrelse, men bruker fra 150-200 år på å modnes mentalt. Handelsfamilien Blythe-Smith har spesialisert seg på å ale opp alver til forskjellige formål. Blyte-Smith-familien har sitt eget alvestutteri ikke langt fra Pomeira. Alvestutteriet har som en sikkerhetsanstaltning trent opp alvene sine til å være redd for å ikke ha minst én fot på bakken til enhver tid. Dette for å forhindre rømning. Noen alver er imidlertid spesialtrente løpere. Disse blir sett på som billigalver fordi de har en tendens til å stikke av.

Alver er ikke særlig anvendbare i jordbruket, da de ikke er sterkere enn menneskene. De kan imidlertid brukes til å føre dyr, f.eks under pløying.

Alvene blir i det hele sett på som marginalt mer intelligente enn dyrene. Som relgel har de et underutviklet språk, og tamalver født i fangenskap kan ikke forstå språket til villalvene.

Alt som kan forbindes med det alviske blir sett ned på. Spesielt spisse ører blir regnet som en alvorlig defekt hvis det skulle forekomme på mennesker.

Om arrangementet

Å arrangere Alvejakte kunne vært et helvete, fordi en gruppe på opprinnelig fem arrangører ble redusert til to mindre enn ei uke før liven. Når det likevel gikk bra, både praktisk sett og spillmessig, så er det tre grunner til dét:
- Spillerne var kjempedyktige til både å hjelpe til med praktiske ting, og til å lage godt spill seg i mellom.
- SiSer som var med og hjalp til var mange og gjorde en kjempejobb for å få til den stemningen vi var ute etter.
- Livens profil som 'trash-' og 'humor-live' gjorde at alle var klare for å se gjennom fingrene med ting som nok ville ha blitt påpekt hvis liven hadde en seriøs profil.

Liven var avhengig av en infrastruktur som nå har nådd et ganske så høyt nivå oppe i Landsbyen; Gode utedasser, relativt tørr bakke å sette telt på, gode teltplasser, stabil og god tilførsel av ved til teltovner, transportmåter opp til området som fungerer. I det hele tatt var Landsbyen en god ramme for dette spillet, til og med det halvferdige laftahuset på området fikk sin funksjon i spillet.

Det er ikke usannsynlig at Den Store Alvejakten er første live i en serie - liver har en tendens til å bli spilt i serie i Trøndelag. Vi som arrangerte diskuterer for øyeblikket flere muligheter for å forstette liven i humor-sporet og for å ta elementer fra liven og bygge en ny og separat live-setting. Mer om dette etterhvert.

Anekdoter

Spillerne har sikkert en drøss anekdoter som kunne vært gjengitt her. For min egen del vil jeg nevne en som er sett fra et arrangørståsted: Noe av gleden ved å arrangere live og skrive roller er å se disse rollene få liv i form av spillet til spillerne. Dette er for meg en av de viktigste drivkraftene bak arrangering av live. Også humor- og trash-live gir slike opplevelser, som i første rekke er artige.

Ole Ingvar Stene spilte rollen Sir Willifred Blowthistle Carringtonton som hadde et nokså paranoid og irrasjonelt forhold til fjær av alle slag. Han klarte å knabbe ei fjær fra hatten til Enkegrevinnen, og denne fjæra fikk det glatte lag. Det var rett og slett kostelig å se Ole stå bak Viknahuset med innbitt mine i fjeset og denge løs på ei fjær med en ridepisk!

Bilder

Tilbake til toppen.

Arman