Til Morigels hovedside

MENY

Mine verk

Vestervær

E-post til Morigel
Click for menu in english
Begrepsordliste

I siste versjon av Vesterværkompendiet ble denne begrepsordlisten lansert. Siden språkbruken på live ikke alltid er helt god i forhold til samfunnet man spiller i, så legger jeg ut denne til hjelp for liver i fantasy/middelalder/vikingetidsliver.


Her følger en oversikt hvor noen viktige begrep som brukes i samfunnet er forklart slik de fungerer i Vestervær. Bemerk at forklaringen som står her kan avvike fra hva som er 'riktig' i forhold til vikingetida eller andre forhold, da er det den forklaringen som står her som gjelder!

  • Alen: Lengdemål som er definert som tre fot (=3 x 33,33 cm = 1m).
  • Arvelott:De eiendeler som er en persons etterladenskaper og som overtas av arvingen. Hvis den nylig avdøde hadde gjeld eller andre hadde krav til vedkommende kalles dette å ha 'krav i arvelotten'.
  • Blodsrett: Betegnelsen på de retter man har som en følge av ætt og arv. I hovedsak er dette et begrep som brukes for å omtale rettene til en drott, men mange ganger kan det også brukes under tingforhandlingene, da som et begrep for å forklare hvorfra en person har en bestemt rettighet. Noen påberoper seg også blodsrett ved drap, fordi de hevner en udåd gjort mot e
  • miliemedlem fra en tidligere generasjon.
  • Blotgave: Ikke levende gjenstand(er) som gis til en guddom under et blot.
  • Blotnaut: Levende dyr, eller (i sjeldnere tilfelle) menneske som gis til en guddom under et blot.
  • Dreng: Betegnelse på en gutt/mann som er i en annens tjeneste. Jamstilt med 'svenn' og de kvinnelige 'taus'/'møy'. Det er ofte et ord foran som indikerer hva slags gruppering han er med i, f.eks. ridderdreng (ie. gutt som er en ridders nærmeste)
  • Drott: Omtaleform for folk som er mektige eller styrer andre mennesker. Kan til en viss grad jamnstilles med våre dagers 'sjef' eller 'leder'.
  • Drottsete: Betegnelsen som brukes både om hjemstedet til en drott, om hederssetet til drotten og av og til om drottens område.
  • Eienlut: Betegnelse på noe en person eier, mindre enn eiendom.
  • Einherjer: Døde krigere som skal komme tilbake i en hær under Marhallsfyrsten og kjempe for menneskene i Ragnarok. Brukes også av og til om vandøde som ikke får fred.
  • Fot: Lengdemål som er definert som lengden av en mannsfot (dvs. 33,33 cm...).
  • Frende: Venn, alliert eller slektning. Det siste kalles av og til ætling.
  • Hirdlott: En gave til en nyutnevnt hirdkriger fra frender og ætt. Gaven er vanligvis i form av et våpen samt ymse andre gjenstander som er del av en krigers utrustning. Når hirdkrigeren trer frivillig ut av hirden er det vanlig å blote omtrent halvdelen av hirdlotten eller noe som tilsvarer den i verdi til Stridsdrotten. Dette gjøres fordi hirdlotten er å anse som en gave fra ham, en gave som bør forbli blant krigerne.
  • Hirdrett: Hirdens rettigheter overfor først og fremst trellen til den drott som hirden tilhører. Dette innebærer bla. fri avbenyttelse av trellene, rett til seng og mat og rett til husly hos andre i drottens område. Kalles av og til hirdveitsle.
  • Jotner: Kjemper, demoner og onde ånder... en samlebetegnelse på alt ondt større enn et menneske.
  • Kongsting/Drottsting: Betegnelsen på det tinget som finner sted i forbindelse med en stormonarks død. De to ordene brukes om hverandre.
  • Landnåm: Å 'ta' et land, dvs. å erobre nytt land eller slå seg ned på et landområde og erklære det som sitt. Kan gjøres mot områder ubebodd av mennesker.
  • Lovgode: Betegnelse på den som sitter i høysetet under et ting. Lovgoden er en slags dommer, som både skal holde skikk på de lover som gjelder og anvende dem.
  • Møy: Betegnelse på en kvinne/jente som er i en annens tjeneste. Jamstilt med 'taus' og de mannlige 'dreng'/'svenn' er det er ofte et ord foran som indikerer hva slags gruppering hun er med i, f.eks. hirdmøy (ie. jente som lever/arbeider i hirden).
  • Ordstrid: Annet ord for diskusjon eller debatt, brukes helst når det er flere enn to som samtaler med hverandre. Brukes helst når diskusjonen når en viss temperatur.
  • Ragnarok: Den store striden mellom menneskene og langfolket på den ene siden og De Gales Far og de underjordiske på den andre siden som kommer ved tidens ende. Striden skal etter spådommene 'Brenne hele Øysysla og verden og gi plass for et nytt bosted for mennesker.'.
  • 'Rive kjeft': Krangel mellom vanligvis to stykker.
  • Rådsgode: 1) En som sitter i Valheimsråd utpekt av værkongen eller et av laugene, eller 2) En rådgiver for en drott som ikke er verken ætling eller hovgode for drotten, men en nær venn som har en spesiell status hos drotten.
  • Salvide: Et mytisk land langt mot nordvest som mange legender sier at vesterværingene kom fra. Mange legender og eventyr begynner med; 'I Salvides land, fjernt fra denne kyst...'.
  • Skarpøringer: Nedsettende og vanlig brukt begrep om alver.
  • Stubbkar/møy: Nedsettende og vanlig brukt betegnelse på dverger.
  • Skrælinger: Onde vesener som av og til herjer i manneheimen. Lite er kjent om skrælingene. I noen fortellinger beskrives de som små menneskelignende skikkelser, mens de i andre fortellinger framstår nesten like store som jetter og med gusten grønn hud.
  • Svenn: Betegnelse på en gutt/mann som er i en annens tjeneste. Jamstilt med 'dreng' (selv om en svenn vanligvis anses å ha høyere rang enn en dreng) og de kvinnelige 'taus'/'møy'. Det er ofte et ord foran som indikerer hva slags gruppering han er med i, f.eks. hovsvenn (ie. gutt som lever og arbeider ved hovet).
  • Syslaverge: Gammel betegnelse på stormonarken, som i dag brukes vekselvis med storkonge eller stordronning.
  • Taus: Betegnelse på en kvinne/jente som er i en annens tjeneste. Jamstilt med 'møy' og de mannlige 'dreng'/'svenn'. Det er ofte et ord foran som indikerer hva slags gruppering hun er med i, f.eks. hovtaus (ie. jente som lever/arbeider ved hovet)
  • Tingled/Tinglyd: Betegnelse på de som utgjør den stemmebrettigede del av et ting. Det første er entallsordet/tittelen, mens det siste er en flertallsform eller samlebetegnelse.
  • Trelleband: Todelt betegnelse som indikerer a) den situasjon trellen er i, brukt slik: 'Han/Hun sliter et trelleband.',Han/hun ble lagt i trelleband' eller 'Han ble dømt til trelleband' (obs! Ikke 'trelldom'!). Eller b) Betegnelsen på den kobberbuen som sitter på trellens ene øre.
  • Troll: Troll - rett og slett.
  • Veitsle: Fest eller sammenkomst som gis når det kommer gjester på besøk.
  • Vetter: Annet navn på underjordiske, anses ofte å være nissenes 'onde slektninger'.
  • Ynglingegeld: 'Avgift' som Rødemorskrigerne betaler inn til de tre krigerne som sitter i Valheim og styrer fylkingen.
  • Ætt: Dette er i hovedsak en vesterværings slekt og familie. Imidlertid blir folk som fostres av andre ofte regnet med i ætta. Ætta er et fellesskap som beskytter sine og setter blodsbånd høyt.
  • Ætteregle: De fleste storfolk eller fribuer som eier/har arverett på et fiskebruk eller en tittel lærer seg ætteregla si. Denne regle lister opp alle som har arvet det samme som vedkommende ligger an til å arve og nevner disse i stigende rekkefølge etter alder. Man begynner mao. med sin far/mor og fortsetter så ganske langt avhengig av ættas makt og størrelse. Ei lang ætteregle slutter som oftest med en av heltene i slaget på Sør-Bogen eller med en av langfolket.
Tilbake til toppen.

Sleipner