Til Morigels hovedside

MENY

Mine verk

Vestervær

E-post til Morigel
Click for menu in english
Øylagen

I Sleipners første kompendium for Vestervær var en god del lover og regler for samfunnet strødd rundt omkring i forskjellige kapitler. Dette gjorde det vanskelig å holde oversikten over vilke lover som faktisk gjaldt i samfunnet. Til andre versjon av kompendiet skrev jeg derfor en egen lovsamling for Vestervær. Den ble kalt 'Øylagen' og var forsøksvis basert på historiske lovtekster - norske lover fra vikingetid og tidlig middelalder. Som inspirasjon for andre og for å utdype Vestervær presenteres disse her på Morigel.


Innledning

De lovbestemmelsene som står gjengitt nedenfor utgjør Øylagen. Dette er en tradisjonslov som frie folk kjenner til, og som trellene gjør klokt i å kjenne. Loven gir en del retningslinjer for hvordan forskjellige situasjoner skal takles. Hvordan hver enkelt bestemmelse tolkes og brukes varierer rundt omkring i Vestervær. Når det gjelder de mest konkrete bestemmelsene anses det som uhøvisk og æreløst å forbryte seg mot dem. I mange tilfeller kan dessuten drotter eller andre myndigheter ha gjort det klart for folk at dersom noen gjør den og den handlingen ligger dommen i hånda til den som ser lovbruddet. Det er vel verdt å gjøre seg kjent med lovene som står her, fordi det er mange ting som nå er fjernet fra kompendiet som er gjengitt nedenfor i ny 'drakt'. Det er klart at mange ting ikke dekkes av disse lovene, da improviserer væringene ut i fra de æreskoder or tradisjoner som finnes.

De enkelte lovene

  • Om syslavergen ligger for Marhalls port skal jarl og værkonge reise med hast til Valheim for å holde kongsting om etterfølger.
  • Om hovgode ligger for Marhalls port skal han selv nevne den som skal ta over det og styre i hovet.
  • Om drott eller kriger fribu forlater manneheimen skal eldste barn arve arve om ikke den dødes vilje er noe annet.
  • Om mektige fiender truer Øysysla i samlet flokk skal syslaverge hærsette Øysysla.
  • Om syslaverge vil hærsette Øysysla skal vardene tennes og alle drotter skal stille i fylking til strid for å verge øyene.
  • Om Valheims kister tømmes kan syslavergen kreve Valheimsgeld i skatt og tiender til kistene igjen fylles.
  • Om noen som kreves for Valheimsgeld ikke betaler skal de dømmes for fredsbrudd
  • Om en drott melder en annen for fredsbrudd skal syslaverge sende hird og fylking for å dømme i striden.
  • Om syslaverge betrer en drotts jord uanmeldt med en større fylking enn ett dusin krigere er det fredsbrudd og drotten kan si seg fri fra storkonge eller stordronning.
  • Om syslaverge krever det og jarl selv vil skal jarlen stille med stridsfolk og støtte syslaverge.
  • Om syslaverge krever det skal værkonge stille med stridsfolk som styres av syslaverge.
  • Om en slår en annen i hjel uten rett er det fredsbrudd og skal dømmes av drott.
  • Om en slår en annen i hjel og lyser drapet på seg som rettmessig drap skal han by ætt og frender av den døde bot og disse skal ta ved denne om den er rimelig.
  • Om en brenner annen inne uten rett er det fredsbrudd og skal dømmes av drott.
  • Om en raner en annens gard, tun, bruk, eienluter eller annet gods er det fredsbrudd og skal dømmes av drott.
  • Om en har gjort fredsbrudd og ikke står fram for drotten skal han dømmes fredløs.
  • Om en er dømt fredløs og blir grepet i drottens rike kan han slås i hjel uten at det er fredsbrudd og uten drapsbot.
  • Om en borger raner en annens gard, tun, bruk, eienluter eller annet gods innenfor Valheims murer er det fredsbrudd og skal dømmes av Valheimsråd.
  • Om en gjest raner en annens gard, tun, bruk, eienluter eller annet gods til seg innenfor Valheims murer skal han festes og dømmes av Valheimshird som er syslaverges vektere i byen.
  • Om en borger dør skal arvingene straks nevne de som skal stå i borgerbrevet.
  • Om en får fribygd under drott skal hans eldste barn eller den han selv nevner arve alle skip, båter, hus, gods og jord når denne dør.
  • Om en får fribygd under drott skal han dra i stevne med drotten når denne setter ting.
  • Om en får fribygd under drott skal han dra i stevne til Valheim når syslavergen nevnes for første gang.
  • Om en som ikke lever under trelleband slår ihjel en trell skal han bøte drapet med dobbel pris.
  • Om en trell skal løses fra trellebandet må vederlag gis eieren etter eierens vilje.
  • Om en trell skal løses fra trelleband skal han straks nevnes av eieren som fri mann og gis fritt leide.
  • Om en trell begår fredsbrudd og eieren ikke straffer skal eieren dømmes av drott som om det var eieren som hadde gjort fredsbruddet.
  • Om en trell mishandles eller trues av andre enn eieren skal han forsvare sitt liv med egg som ikke er lenger enn egen underarm.
  • Om en trell skader eller slår i hjel en fri mann i rette eller urett er det fredsbrudd og skal dømmes av eier eller drott.
  • Om en eier treller og får drottens hird i veitsle skal han sende trellene til krigernes leie uten vederlag.
  • Om en finnes skyldig i fredsbrudd skal han dømmes til bot om det er passende, til avlemming eller stryk om det er passende, eller han skal dømmes fra livet om det er passende.
  • Om en fri mann eller kvinne dømmes fra livet skal han henges etter halsen til pusten har forlatt ham eller hodet skal skilles fra kroppen med sverd eller øks.
  • Om en trell dømmes fra livet skal han hugges ned med øks og blotes til Havkongen.
  • Om stridsfører bur seg på utferd skal han holde bortfarerting for alle som har ham som drott før han drar.
  • Om det holdes bortfarerting skal alle saker som gjelder de som skal følge med på utferden dømmes her.
  • Om en stridsfører vender hjem med folk og bytte fra ferden skal han holde ting for alle som har ham som drott innen 8 døger etter at han har vendt hjem.
  • Om det holdes høstting skal alle saker som gjelder de som har en som drott dømmes.
  • Om hovfolket samler sammen til midtvintersblot skal hovets drott holde ting for alle som har ham som drott.
  • Om en drott vil det skal han sette ting og sammenkalle alle som har ham som drott.
  • Om en vinner holmgang slik skikk og sed sier og en som taper tar hevn er det fredsbrudd og skal dømmes av drott.
  • Om en makoi gjør fredsbrudd skal han blotes for at sinnet hans ikke skal fare vilt rundt i Øysysla.
  • Om en tar land som ingen andre har krevd som sitt skal han og hans ætt ha det i eie til evig tid og han skal legge det inn under drott etter egen vilje.
Tilbake til toppen.

Sleipner