Skuringens Vokter

Anmeldelse

Godt og ondt - den store svart/hvitt-liven

Det viktigste inntrykket jeg sitter igjen med etter "Skumringens vokter er at dette var en traurig live mht. spillernes forståelse av religion og av verden. Alle ting ble målt kun mot om det var godt eller ondt, ikke mot de enkelte rollers religiøst gitte verdisystem. Også andre roller ble målt opp mot dette kriteriet: Er de "hyggelige" eller er de "slemme". Jeg så presumptivt gode modertro fra Eiron i hyggelig samtale på vertshuset med slavedrivere fra Imperiet. Jeg så adelige fra Eiron som diskuterte og skålte med hvem det skulle være. Jeg så kirkeriddere som hengte seg med på dealing med vandøde og forsvarte gjennomføringen av kjetterske og/eller hedenske ritualer fordi det var "godt".

Min egen rolles gjentatte dilemmaer gjennom hele spillet handlet mye om å se hva som var av Nyx og hva som var av Moderen. Uten å spille videre og uten å forsøke å forvirre noen: Philip undret seg faktisk en tid på om selveste Skyggene var Moderens sendebud: De ble skadet hardt av et våpen som inneholdt ondskap, de lot seg fordrive av bønner til Moderen (ikke fordi det skremte dem - slik Philip så det - men fordi det var en "ordre" til dem om å pigge av) og de jaktet på kjetter-Laurents. At de til da hadde angrepet alle folk i Myrkvatn var ikke noe spesielt tungtveiende argument for Philip; De fleste som bodde i Myrkvatn var rømlinger fra Eiron, mange pga. kjetteri eller annen anti-Modersk virksomhet.

Dersom fantasy-verdenen har én eneste praktisert religion, så vil det være naturlig kun å skille mellom godt og ondt, og la den ene religionen definere dette. I Skyggenes Dal var minst fem, kanskje så mange som 15 religioner representert om vi tok med stort og smått og alle mellomformer. Siden "godt" og "ondt" er noe som vanligvis defineres av religion (eller i det minste livssyn), så burde det ikke vært så stor enighet i Skyggenes Dal om hva som var godt og ondt. Prøv å nyanser dette litt mer folkens!

I samme slengen: Nå vil jeg ikke én gang til høre etter en live at rollen min var så "fæl og slem"! Philip var blindt lojal til kirka, og lot så godt som alle sine handlinger styres av dette. Dette gjør ham ikke til slem & fæl! Det bør være nok av både roller og spillere som er i stand til å nyansere ting litt mer.

Nuvel, det var den utblåsningen.

Korte og fyndige anmeldelser av Skumringens Vokter har (til nå) vært normen, skal prøve å fatte meg i korthet mht. resten.

Stemning

Stemningen ble preget av ovennevnte svart/hvitt-tenking og av at all kontant handling mot andre roller ble sterkt begrenset av et iherdig vekterkorps som håndhevet en vel liberal lov. Det var også for store forskjeller i stemning til at jeg fikk noen god og helhetlig opplevelse. Syns spillere flest var FOR dårlige til å la gode og dårlige stemninger sitte i. Jeg opplevde kampen etter knivstikkinge av prinsessene bare via lyd, og det tok knapt to minutter svinge mellom høylydt kamp/kjeftbruk og lavmælt diskusjon/høylydt latter over banaliteter. Det som trekker opp er stemning og tone mellom oss kirkeriddere: Den var stabil og til tider intens!

Terningkast: 4

Roller

Det ser ut for meg som om både Arcadia og Skyggenes Dal lar seg forføre av en relativt liten gruppe roller og disses spilller på en sånn måte at en liten gruppe blir sittende med et sannhetsmonopol og usannsynlig mye større biter av puslespillene enn andre. Dette er frustrerende, og jeg ber SD til neste gang om å forflytte sannhetsmonopolet vekk fra de som hadde det på Skumringens Vokter.

Min rolle var god. Jeg hadde mange spørsmål til Ole og fikk gode og utfyllende svar som gav meg litt mer å spille på. Da jeg sendte en lengre mail til han som spilte væpneren min (Simen Barli) så takket han meg for omsider å ha fått litt informasjon. Hans rolle var bitteliten. Ikke bra SD, folk betaler like mye for spillet, og da har de også krav på at like mye energi blir lagt i rollene.

Terningkast: 3+

Logistikk

Som spiller vil jeg si: APPLAUS! Et redusert antall arrangører i forhold til hvor mange SD egentlig er klarte jobben med bravur. De kan ikke lastes for regn eller gjørme. Det siste er Landsbyens ansvar, det første værgudene.

Terningkast: 5

Plott

Har vel alt sagt litt om dette, men her kommer litt til. Prinsesseforvirringen var et sentralt plot for min del. Jeg forsøkte å finne ut så mye jeg kunne og jeg forsøkte å nøste opp trådene så godt jeg kunne. Men det var INGEN VERDENS TING av det jeg fikk høre eller finne ut som ga meg noe klart og entydig svar. Savnet noen klare ting å gå ut i fra for å finne ut sannheten, ikke bare en løs antydning om hva holdningen min i utgangspunktet var. Helt fram til jeg ble slept vekk fra sletta etter å ha stukket ned de to og jeg fikk se hornene vokse på Hanne (blå Annabelle) så var Philip usikker på hvem som var hvem.

Alt i alt var det likevel ikke så galt for min del, og jeg klarte meg relativt godt i forhold til målene mine. Dermed…

Terningkast: 4+

Spillerinnsats

Innsatsen til enkeltspillere varierte fra det brilliante til det halvhjertede. Vil ikke trekke fram noen, bortsett fra min væpner (Simen Barli) som jeg er både imponert og fornøyd med, og som virkelig viste seg myndig da han holdt magistrat, kaptein og Reginald stangen da de kom for å forstyrre Corpore Philip i viktige forhandlinger. Godt jobba Simen, men med det totale bildet i tankene:

Terningkast 3+

Summa summarum

Ikke lett. Har hatt både storeslåtte øyeblikk og direkte nedslående øyeblikk. Når jeg sitter og begynner å komme meg igjen nå så ender jeg likevel med dette:

Jeg brukte mye energi på liven, jeg følte meg VELDIG GODT i rolle hele tiden, jeg er sliten både mentalt og fysisk og jeg ønsker meg tilbake til Skyggenes Dal sitt univers av hele mitt hjerte. Dette får meg til å konkludere med at det var noe magisk over Skumringens Vokter tross alt, og når jeg får det hele enda mer på avstand, så kommer jeg kanskje med mer. Fordi jeg tror jeg har hatt en bra liveopplevelse tross alt, så blir det slik:

Terningkast: 5-

Arman